Borgerlønn – en fattigdomsfelle!

Bevar ekstraskatt på alle som tjener over 750 000 kroner.

7. august skriver MDGs ordførerkandidat i Kristiansand at MDG «foreslår nå på Stortinget å erstatte de laveste sosialhjelpssatsene med en garantert minsteinntekt – en form for borgerlønn. MDG ønsker dermed et lokalt pilotprosjekt – Alternativ sosialhjelp». Dette skal være testet i Skien der ti sosialhjelpsmottakere fikk 2G i et år av gangen, og skal ha opplevd «økt livskvalitet og verdighet, mindre fattigdom og støtte frihet».

Det er ingen tvil om at det er lite verdig å motta sosialhjelp eller trygdeytelser i Norge. Det har høyre-sosialdemokratiet sørget for gjennom den såkalte Arbeidslinja. Stønadene må økes betraktelig for å få en følelse av verdighet. Forslaget til MDG om borgerlønn blir likevel en fattigdomsfelle, og er noe fagbevegelsen i Norge aldri vil gå inn for. Noen vil komme til å måtte velge (frivillig eller ikke) bort arbeidslivet, til fordel av å heve en sjekk på 2G livet ut som der ikke kreves vesentlig, om noen, skatt av. Dette blir dyrt for mor Norge, og er 2G virkelig verdig nok over tid? Med 2G kan de forbli langtidsfattige gjennom hele livet.

Tiden er inne for å korte ned på arbeidstiden gjennom en arbeidsdag. Fremover blir vi færre i arbeidsfør alder. Eldrebølgen vil gjør at vi trenger flere arbeidsomme hender og ikke færre. Vi må derfor dele på arbeidet fremover, og med full tarifflønn som vi betaler skatt av. Flere enn i dag vil klare å arbeide kortere mindre slitsomme arbeidsdager. Færre vil trenge trygd. Med full lønn som det betales skatt av, så vil sosioøkonomien gå rundt. De som nå f.eks. arbeider 80 prosent, vil dermed jobbe 100 prosent. Færre vil måtte bli minstepensjonister. Pensjonsalderen behøver ikke stige ytterligere, og flere har mulighet til å stå i arbeid til pensjonsalder. Flere vil inkluderes i arbeidslivet. Folkehelsen vil bedres, med mindre slitsomme arbeidsdager.

NKP og Ungkommunistene i Norge foreslår også studielønn, mot bindningstid for å jobbe i Norge etter endte studier en tid, istedenfor studielån. For studentene må også inn på boligmarkedet og det kommer de ikke så lenge de er fanget i gjeldsspiralen allerede som unge. Og med ekstraskatt for de som tjener mer enn 750 000 kroner, så vil det nok holde med en bachelor eller en master per student for å få arbeid, og flere vil komme ut i arbeidslivet raskere. Og lønnsgapet vil bli mindre mellom folk.