Skal vi bare vente til Kristiansand blir den nye Detroit?

40 år. 40 ansatte. Da de første pizzaene gikk ut av ovnen i byen var Margaret Thatcher statsminister i Storbritannia. Nyliberalismen var knapt påtenkt. Bruce Springsteen gav ut «Nebraska» og vi dansa på «Silius» til «Thriller». Bresjnev avgikk ved døden og Kong Olav var på jubileumsreise. Mer enn 500.000 demonstrerte mot atomvåpen og opprustning i New York. 400.000 skrev under på et skriv for et atomvåpenfritt Norden. Israel var i krig med Syria. Jeg fikk lappen og dro til heisatur til Oslo.

40 år senere er Peppes Pizza konkurs. Bedrifter faller som fluer på Sørlandet på grunn av de urettferdige og meningsløse strømprisene.

Byglandsfjord Sag har vært hjørnesteinsbedrift i Bygland i mer enn hundre år. Nå sliter de. Er det egentlig mulig å tåle så inderlig vel og finne oss i her nede at Hennig-Olsen Is betaler det dobbelt i strømregning som Diplom Is?

Eier vi ikke skam? Hvorfor gjør ikke Agderbenken på Stortinget mer enn de gjør? Hvorfor gjør vi ingenting? Er det bare Start-direktør Terje Marcussen som er villig til å bringe fram de gule vestene?

Jonas Gahr Støre og Erna Solberg har begge vært tilhenger av utenlandskablene. Nå ser det ut som statsministeren har mista kontrollen over strømmen? Eller har han bare glemt at det finnes en del av Norge som heter Sørlandet? Er det ikke på tide at vi mistet tilliten til dem? Sørlandet betaler dobbelt så mye for strømmen som andre steder i landet. Jeg mener, er det virkelig ingen som bryr seg noe som helst om urettferdighet?

Martin Luther King sa i sin tid at livene våre er i ferd med å ebbe ut den dagen vi er tause om det som betyr noe. Strømmen betyr mye. Vi bor helt nord i verden og det er kaldt og mørkt mer enn halve året. Vi fryser uten strøm. Vi sulter uten strøm. Det er mørkt uten strøm. Vi skal ikke finne oss i slik urettferdighet. Vi skal ikke tåle så inderlig vel at naboen fryser eller at mer enn hundre år gamle hjørnesteinsbedrifter går konkurs på grunn av urettferdighet. Urettferdighet har startet mange kriger. Skapt opprør og revolusjon.

Men her i Kristiansand rister vi bare på hodet. Det er ikke greit, sier vi, og tenker at det er kjipt, men vi gjør ikke noe med det.

Nå må snart «møndighedane gribe inn». Men de gjør ikke det. Hva gjør vi da?

Ingenting. Ingen verdens ting.

Pinlig.