Salman Rushdie skulle drepes og Matar greide det nesten. Fatwaen som ayatollah Khomeini utstedte i 1989 krevde dødsstraff for forfatteren for å ha krenket islam, profeten og Koranen. Islam glemmer ikke. Reaksjonene i Iran etter angrepet etterlater liten tvil om gleden over angrepet.

«Tusen bravos til den modige og adlydende personen som angrep forræderen og demonen Salman Rushdie i New York», skrev den konservative avisen Kayhan etter angrepet. «Menneskets hånd som angrep fiendens hals må kysses», sto det videre. Folk intervjuet på gata var ikke mindre entusiastiske.

Angrepet på Salman Rushdie og gjentatte angrep på skribenter, intellektuelle, poeter og journalister som kritiserer islam, er ikke bare et angrep på ytringsfriheten, men også et angrep på oss alle. Hvem våger å publisere Mohammed-karikaturer eller karikaturer av islam, eller tekster som er kritiske til islams voldelige fortid og nåtid. Angrepet på Salman Rushdie er således ikke bare en terrorhandling, men også et angrep på ytringsfriheten og våre verdier. Kostnadene med å sette et kritisk søkelys på islam har blitt så høye at selvsensuren slår inn.

I Europa og i Norge har islam fått vokse de siste 40-50 årene. Islam er uforenelig med våre vestlige demokratiske verdier. Vi har lukket øynene for islams iboende voldelighet og antidemokratiske ensrettede ideologi. Vi må begrense innvandringen fra disse landene for å sikre at fremtidige generasjoner kan uttrykke seg fritt og uten frykt.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.