Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Hvorfor er det egentlig så vanskelig å inkludere andre? Hvorfor er tiktoken min fylt av videoer av både gutter og jenter som gråter av fortvilelse, av frustrasjon, av lengselen etter noen å være med? Hvorfor får jeg meldinger av venner som ikke blir inkludert og som i stedet sitter hjemme en lørdagskveld fordi det ikke var noe rulleplass, eller fordi den festen ikke hadde plass til deg? Hvorfor har det blitt sånn?

Jeg er ingen forsker, men jeg vet at ting ikke skal være sånn. Jeg vet at ingen fortjener å sitte og lure på hva som er så galt med dem, for at den festen ikke hadde plass til flere. Man føler seg så usynlig.

Løfter om at du får bli med på neste fest, men plutselig var den avlyst.

Løfter om at du må henge med oss, men plutselig var oss borte vekk.

Det er bare tomme løfter. Stopp med det, for det er så ufattelig sårende for de som mottar dem.

Vi blir så utrolig selvopptatte. Når vi blir inkludert, når vi har noen å være med, når vi har det fint så glemmer vi alle andre. Vi glemmer alt annet. Vi glemmer vanlig folkeskikk. Vi glemmer at veien fra å være inkludert til å være det motsatte er utrolig kort. Kortere enn vi tror.

For hvis du ikke fikk en invitasjon fra venninna di, hvem hadde du vært med da? Og hvis du ikke hadde vært ute og festet med latteren helt opp i taket, hva hadde du gjort da?

Jeg som sitter hjemme alene, kunne likeså godt vært deg. Husk det.

Husk det, dere andre som sitter hjemme alene eller dere som aldri har tid til å være hjemme alene, at det kun er tilfeldigheter som gjør at jeg sitter her og du er der. Det er tilfeldigheter, det er ingenting som er galt med deg. Ingenting.

Det blir bare så utrolig urettferdig at det er slik ting har blitt. At noen sitter hjemme og føler at de ikke er gode nok fordi de ikke blir invitert. Det er ikke slik at den invitasjonen forsvant i posten. Postmannen kjører aviser, brev, regninger i tusentalls hver dag og jeg våkner fortsatt av postkassa som smeller igjen hver morgen. Men jeg våkner aldri til en invitasjon.

Tror det er litt lettere å sende en invitasjon når man kan gjøre det fra mobilen og det trenger heller ikke være mange invitasjoner som skal sendes, men det er bare det jeg tror da. At det er lettere å sende ut invitasjoner fra mobilen enn å være postmann.

Det er lettere enn du tror å invitere andre, og inkludere andre. Husk det.

Hilsen en som er russ og som sitter alene mesteparten av tida, men som ikke tar seg nær av det å ikke bli invitert, for hun har bestemt seg for ikke å bry seg om det.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.

Husk å følge oss på Snapchat: @fvn.no