Eller skal vi si «de-eskalert», for å bruke et moteord. Knapt kan de under 40 si «sjau», men – om de i det hele tatt vet hva det betyr – i stedet sier de «schjau», eller «chau» eller «sssjau».

Ja-ja, tida går og de æ ein sjau – jammen er det møe kleint nå te dags – alt var jo mye bedre før – nå «mener» ikke folk noe lenger, de «tenker at». Heller ikke «overveier» de, de «vurderer», de «ser ikke FOR seg» lenger, dessverre, men de sier «SER forseg» – selv om det høres akkurat ut som om da en elev hoppet bukk over kassa i gymnastikktimen, om de i det hele tatt gjør slikt nå.

Mangt kunne jo seies, men la du merke te at då vi forleden ble presentert resultatet av høringa om en evnt lovendring i Stortinget vedr. sammenslåingen av Søgne, etc., brukte alle de tre som hadde ordet om emnet i Sørlandssendinga, uttrykket «SLÅ sammen» i stedet for «slå SAMMEN»: logikken ligger jo ikke på «slå» (uff, så vondt), men på «sammen». Ja, mangt forandres – å mi lige de ikkje – det er jo bare et merakkels at for noen år siden var det et program i fjernsynet som het «HALLsju» fordi det begynte klokka halv SJU. (Dermed skrudde jeg alltid av.)

For noen år siden traff jeg forresten krigsveteranen «Nr. 24», Gunnar Sønsteby. I tidas løp har han sikkert fått mange rare spørsmål. Jeg stilte ham et han aldri hadde hørt gjete før: «Under krigen, sa dere i hovedstaden «ennESS» (for Nasjonal samling) eller «ENN-ess»? Han sa tydelig: det første. Så forandring fryder ikke, men forundring fryder ..

Fremdeles er det jo mange språklige mysterier – hvorfor sier man «nhO» og «nrK», «krF» og plO, men «Frp»? Det verste er jo likevel når det annonseres i radioen «P-to» i stedet for ”pTO”. Det er jo programnummeret som er interessant, alle programmene begynner jo på «p». Som du skjønner, så må jeg «overveie» så mangt – etter artikkelen om Oggevannet i avisen forleden, fikk jeg raskt anmodning om også å telle opp øyene i Byglandsfjorden, antall stabbur i Valle og antall skispor på Hovden. Vi får se – men selv om det heter i grammatikken at på norsk har man trykk på første stavelse, så har jeg på ANDRE og er trolig fremdeles en god nordmann.

Men når jeg først har ordet: Hjertelig takk til alle dere i I.K. Våg, uttales forhåpentlig ennå «ikVÅG» som har utarbeidet nytt kart over nærområdet deres. Vi i Søgne nyter også i høy grad stor nytte av dette, dere dekker jo ikke lite av bygda, veldig flott gjort, og ikke minst fordi dere konsekvent og så lykksaligvis har sørget for å sette stedsnavnene i BESTEMT FORM!!, kan vi patrioter og glade tursti-gjengere gå rundt med normalt blodtrykk – i stedet for forhøyet – når vi bruker det glimrende kartet. Vet dere hva: Ved Tjomsemonen er det et vakkert vann, jeg har vel i mine drøye 70 år hørt navnet på det et par tusen ganger, minst: Jeg har aldri, absolutt aldri hørt dette vannet benevnt som «Tjomsevann», men bare som det selvsagt heter, «TJOMSEVANNE(T)». Ikke bare skal en bruke den lokale formen, heter det i reglene, men i bestemt form blir dessuten dette et bestemt sted! «Tjomsevann» kan jo være hvor som helst. Så derfor: God tur med fortreffelig hjelp av det nye kartet «Rossevannet». Ikke gli på is eller våte røtter, men: husk på god språkføring!