Gir dette oss en større trygghet? Ja, kanskje på kort sikt. Det er vel få i Norge som tror på et væpnet, militært angrep fra Russland de nærmeste månedene, og neppe heller de nærmeste årene. Udjus nevner selv at mens det tidligere var beregnet at det ville ta ti år før Russland kunne komme tilbake til den militære kapasiteten de hadde før angrepet på Ukraina, vil det nå kunne skje innen 3 til 5 år.

Men siden det ble bommet så mye sist, er det ikke nå fare for at det kan bommes igjen?

Nord-Korea pøser nå inn våpen til Russland. Kina leverer viktige, og avanserte komponenter til russisk krigsindustri. Sør-Afrika og en rekke land i sør er Russlands allierte og kan levere viktige råvarer som ikke Russland har selv, selv om de har det meste.

Er dette noe å være redd for? Kanskje ikke på kort sikt, dessuten har vi jo NATO, men når ikke en gang Representantenes hus i USA kan bli enig om en våpenpakke til Ukraina, som desperat trenger mer ammunisjon, og Ukraina er på defensiven, hva da?

Jo, det er riktig at Kongressen har fattet vedtak om at presidenten ikke på egen hånd kan bestemme at USA skal trekke seg ut av NATO, men det er presidenten som er «Commander in chief», og som kan bestemme om USA skal gå til krig eller ikke, herunder oppfylle NATOs artikkel fem.

Så får vi for all del håpe på at den siste utviklingen med rettssakene i USA vil medvirke til at Trump ikke blir valgt til president igjen.

I et intervju på NRK, Helgemorgen, lørdag formiddag, ga politimesteren i Finnmark uttrykk for en helt annen uro enn den Udjus gir uttrykk for. Politimesteren fortalte om en sterk økning av personer, russere og andre, som stadig blir observert på steder der det ikke er naturlig at vanlige turister oppholder seg. Hva annet kan dette være enn en systematisk og detaljert kartlegging av terreng og anlegg, sivile og militære, på norsk jord? Er det betryggende for Finnmark, og et uttrykk for ekstra sikkerhet at barn på russisk side av grensen nå får opplæring i våpenbruk? Dette også iflg. politimesteren i Finnmark.

Så nevner Udjus cyberangrep mot sentral infrastruktur. Kan ikke det betegnes som «militært» angrep? Vil det være vanskelig, eller umulig, å tenke seg et begrenset angrep mot infrastruktur i Finnmark som slår ut el-forsyning, elektronisk kommunikasjon, flyplassers landingssystemer og det meste av annen viktig infrastruktur slik at sivilsamfunnet blir så sterkt rammet at det blir vanskelig å bo der?

Det militære nærværet er, så vidt jeg vet, ikke veldig stort i Finnmark. Vil dette i tilfelle være tilstrekkelig til at NATO setter i verk artikkel fem, med alle for en? Jeg vet ikke, men hvorfor er det militære nærværet vesentlig sterkere i Troms enn i Finnmark? Jeg mener kronikken til Udjus i for stor grad nedtoner utfordringene vi kan stå overfor, selv om han tar seg inn litt på slutten.

Heldigvis virker det som om det nå kanskje blir tatt krafttak for å forbedre vår sikkerhet, men skjer det raskt nok og er det tilstrekkelig? Jeg er neppe den rette til å besvare det spørsmålet.