Forskjellene mellom oss øker. Bedriftseiere, administrerende direktører, styreledere og andre oppover i selskapssystemene har de siste årene stukket av med stadig større deler av kaka, mens lavtlønnede har måtte se langt etter reelle lønnsøkninger.

Streiken er ikke annet enn et resultat av en ukultur blant mange av NHOs medlemmer der ansatte ansettes av datterselskaper med lite ressurser, og dermed null midler tilgjengelig for lokale lønnsforhandlinger, samtidig som konsernlederne gir seg selv store lønnsøkninger. Da er slike lovnader som NHO kommer med verdiløse.

Det er et samfunnsproblem at det har spredd seg en ukultur blant bedriftseierne om at de kan sprette champagneflasker og feire overskudd uten å ha vilje til å dele det med arbeiderne. Millionbonuser og lønnsøkning på over 20 prosent blant direktører og styreledere, mens den jevne nordmann ligger mellom 3-4 prosent, er stygge eksempler på hvordan forskjellene mellom oss øker.

Trepartssamarbeidet har fungert godt, og har stort potensial til å lykkes fremover. Det fordrer dog at arbeidsgiversiden er ærlig om hvordan midlene i bedriften fordeles. Jeg synes Fredrik Solvang var god i å utfordre NHO-sjef Almlid på om det er rettferdig at bonuser sitter løst blant lederne, mens arbeiderne må ta til takke med smuler. Og LO-leder Peggy Følsvik svarte godt på at medlemmer på hennes lønnsnivå ikke er den arbeidstakergruppen som skal prioriteres høyest i dette mellomoppgjøret, men de av oss som sliter mest med å få hverdagen til å gå opp.

Vi registrerer at NHO maner til tillit om at bedriftenes rop etter arbeidskraft ville resultere i gode lokale lønnsforhandlinger, men en slik «lovnad» er null verdt når tilliten er brutt over flere år. Det var nemlig stort behov for arbeidskraft i fjor også, uten at det ga mer tillegg i lokale lønnsforhandlinger.

Vi støtter LO og YS sin kamp for rettferdig lønnsutvikling blant medlemmene, og vi maner til støtte for rettferdig fordeling av verdiskapningen. Om vi skal bevare tillitssamfunnet må alle ta ansvar for hverandre, det gjelder også bedriftene. Vekk med millionbonuser til ledelsen, og mer til dem på gulvet, om det så betyr at vi må spare litt mer på brettene med pmax, kutte ut ølen og spise litt mindre is. Det har vi alle godt av uansett.