Da jeg skulle søke vgs. for noen år sida, var jeg aldri i tvil. Det måtte bli Risør. Jeg skulle ikke la meg lure av nabokommuners gigantiske og luksuriøse skolebygninger, og jeg orket ikke tanken på å tilbringe store deler av hverdagen i et buss-sete. Jeg ville gjøre som paraplyer og reklameplakater har fortalt meg i alle år – prøve Risør først.
Mine tre år på Risør videregående har vært intet annet enn enestående. Skolen min kan skilte med et skolemiljø fylt av aksept, tillit og omsorg. På en skole der elevene blir sett og tatt vare på, er det alltid trygt. Undervisningen er tilrettelagt, lærerik og spennende. Elevene tar vare på hverandre, og lærerne er våre venner. Tre år er forbi, jeg ville ikke tilbrakt dem noe annet sted.
Jeg skulle ønske jeg kunne forlate hjembyen med visshet om at jeg en vakker dag skal vende tilbake og få gi framtidige barn den samme harmoniske oppveksten Risør har gitt meg. Jeg hadde håpet å få sitte på foreldremøter i de samme klasserommene som jeg selv satt og lærte om språkstrid, revolusjoner og algebra.
Den realiteten blir fjernere og fjernere. Dyktige lærere søker seg vekk, og skoleklassene halveres. Ikke så rart det; tilbud etter tilbud blir lagt ned. Samtidig er befolkningstallet stadig synkende, og jeg hører om flere risørfødte som etablerer seg utenfor våre kommunegrenser. Jeg river meg i håret, stønner frustrert og får lyst til å riste vett i fylkespolitikere.
Det argumenteres for nedleggelse av økonomiske årsaker, og jeg skulle ønske vi klarte å løfte blikket. Skole handler om så innmari mye mer enn penger! Skolen lærer oss om grammatikk, livssyn og antikken, men også om omsorg, samarbeid og diskusjoner. Elever skal lære å innrette seg etter miljøets normer, forstå hvorfor samfunnet er strukturert som det er, og lære seg å bli gode medmennesker.
Jeg er overbevist om at denne læringen skjer best i trygge og tilgjengelige omgivelser. Noe slik kan bare en videregående i Risør tilby for sine ungdommer. Skolen er en av våre viktigste sosialiseringsaktører, og da blir det rett og slett for banalt å kun vurdere en skoles relevans etter størrelsen på lommeboka.
Jeg ønsker meg en slutt på usikkerheten rundt Risør videregående skole. Jeg vet at det er nettopp denne usikkerheten mange tiendeklassinger legger til grunn for deres valg om å søke seg ut av kommunen, og en skal ikke se bort ifra at samme problematikk er en del av årsaken til at mange unge kvier seg for å flytte til Risør. Jeg er neimen ikke sikker selv lenger heller – skal jeg virkelig etablere meg i en kommune der tilbudene faller som fluer?