Dermed er saken nå under behandling i Kommunal- og distriktsdepartementet før den skal innstilles og legges frem for avstemning i Stortinget.
Vi har gått gjennom alle de 71 innkomne høringsuttalelsene, der 11 av disse kommer fra privatpersoner, flere av disse bosatt i gamle Kristiansand kommune. Videre har flere kommuner fra hele landet uttalt seg om saken.
Som hovedinntrykk kan fastslås at kommuner som selv har vært involvert i kommunesammenslåing, er den «nye» storkommunen oftest ivrig motstander av forslaget til lovendring. Så også Kristiansand kommune, som har lagt ved en 12-siders uttalelse.
Vårt anliggende ift å få på plass en lovendring har å gjøre med to ting:
1) Frivillighetsprinsippet. I dette ligger at folkeavstemning/kommunestyrevedtak i de respektive kommunene selv skal bestemme om man skal slås sammen med andre kommuner.
2) Lokalt folkestyre. En lovendring vil forsterke og verne om det lokale folkestyret. Vi mener det er folket i Søgne og Songdalen som skal bestemme om vi skal slås sammen med andre kommuner. (Dette ble også gjort ved folkeavstemninger og kommunestyrevedtak i våre to kommuner, og resultatene var tydelige i mot sammenslåing med Kristiansand.)
Som forsvar til våre to punkter, har vi plukket ut følgende to formuleringer i høringssvarene fra andre kommuner:
Farsund: «Endringen gjør det mulig for departementet å høre alle innbyggernes meninger og dermed bedre belyse saker der departementet skal ta avgjørelse.» Stavanger: Støtter forslaget. De mener endringene er nødvendige for å sikre et reelt lokaldemokrati. Det er særlig viktig at mindre lokalsamfunn som grender og bygdelag innfor en kommune blir hørt, bemerker de.»
Dette er essensen bak departementets forslag til lovendring, og helt vesentlig for at vårt lokaldemokrati skal fungere slik vi ønsker.