Fire år etter sammenslåingen mellom Songdalen, Søgne, og Kristiansand, er det på sin plass å reflektere over erfaringene og positive endringene som har kommet til syne. Denne perioden har vært preget av utfordringer, men også av muligheter og samarbeid som har styrket vårt fellesskap.

I gamle Songdalen var samholdet sterkt, men bekymringer oppsto da vi ble en del av den nye storkommunen. Frykten for at det nære og gode forholdet mellom innbyggerne skulle forsvinne, og at avstanden til byen ville føles for stor, var reell. Fire år senere ser vi imidlertid at sammenslåingen har brakt både fordeler og ulemper, her vil jeg fokusere på de positive erfaringene innen frivilligheten. De som ønsker å skille ut Søgne og Songdalen hevder at lag/ foreninger har fått redusert tilskuddspotten - nå har de 22 mill. tilgjengelig å søke på, i tillegg til bydelsfondet og fritidsfondet. Jeg vil si at det heller er en betydelig økning!

Svarttjønnheia Velforening er et godt eksempel på hvordan den nye kommunen har bidratt til å styrke nærmiljøet. Bedre tilgang på ressurser, økt støtte fra kommunen og et styrket fellesskap har gjort det mulig for foreningen å arbeide mer effektivt. Med over 350.000 i tilskudd til lekeplassoppgraderinger og nærmere 2.000.000 til en ny aktivitetspark, viser dette at sammenslåingen har åpnet dører for frivillige organisasjoner og lokale initiativ. Nå har til og med skoleveien blitt tryggere for barn på Svarttjønnheia, med en gang- og sykkelvei som Songdalen kommune ikke hadde økonomi til å bygge, men som Kristiansand tidlig prioriterte å ferdigstille.

Til tross for innkjøringsproblemer etter sammenslåingen har 17. mai-komiteen i Songdalen sett positive endringer. Høyere tilskudd per skoleelev og muligheten til å søke Bydelsfondet har gitt komiteen større økonomisk handlefrihet. Likevel, utfordringene med å organisere feiringen som bydel kontra egen kommune og mangel på drahjelp for rutinekoordinering er aspekter som må adresseres. Kultursenteret Sygna og idrettsanlegg på Hortemo illustrerer tydelig hvordan sammenslåingen har ført til positiv utvikling. Songdalen Skolekorps har økt rekrutteringen, og det nye kultursenteret har skapt en arena for varierte aktiviteter. Idrettslaget og kommunen samarbeider effektivt, og vedlikeholdet av anleggene er ivaretatt, noe som tidligere var en utfordring.

Sammenslåingen har også gitt kommunen en mer profesjonell tilnærming til støtte for lokale initiativer. Lokalbefolkningen har nå tilgang til en ressurssterk enhet som bistår med vedlikehold, søppeltømming og annet, noe som tidligere var på dugnad. I lys av disse suksesshistoriene er det viktig å reflektere over hva reversering av kommunen faktisk ville bety for vårt lokalsamfunn. Å vende tilbake til tidligere strukturer kan innebære tap av ressurser, støtte og muligheter som er oppnådd gjennom sammenslåingen. Vi må nøye veie fordelene opp mot ulempene og vurdere om det er verdt å sette til side de positive aspektene som allerede er oppnådd.

Samtidig er det essensielt å fortsette å lytte til innbyggernes bekymringer og utfordringer. Åpen dialog, gode støtteordninger og samarbeid er nøkkelen til å forme en kommune som fungerer optimalt for alle. Ved å bygge på suksesshistoriene til frivillige organisasjoner som Svarttjønnheia Velforening, Greipstad IL og skolekorpset, kan vi sammen skape et enda sterkere og mer inkluderende lokalsamfunn