Ellingsen og Lilleaas (2014) fant at menn i religiøse miljøer med tradisjonelle holdninger til likestilling på Sørlandet skiller seg fra lignende grupper i resten av landet. Disse mennene hadde en sterkere sosial posisjon i sine nærmiljø, høyere utdanningsnivå og bedre økonomi. De var gjerne yngre og bodde sjeldnere alene. Ifølge Ellingsen og Lilleaas utgjorde denne gruppen kun 30 prosent av befolkningen, men det var deres holdninger som dominerte den offentlige debatten om likestilling på Sørlandet (Skaar, 2014).

Ti år etter UiA-studien, erfarer vi som nye kvinnelige bystyrerepresentanter at de samme problematiske holdningene til likestilling ser ut til å verdsettes mest i de politiske orienterte miljø i sørlandskommunen Lillesand.

De første alvorlige tegn vi erfarte på at Lillesand ble styrt umoderne i forhold til dårlige holdninger til mangfold, likestilling og likebehandling av kjønn, ga seg utslag i at flertallet overraskende valgte en mann som ordfører og en mann som varaordfører. Videre ga holdningene knyttet til likestilling seg utslag i at flertallet satt inn fem menn og en kvinne i formannskapet.

Formannskapet står utvilsomt som et av de mest sentrale organ i videreutviklingen av en moderne kommune. Utvalget tar seg av forberedelsene til årsbudsjett, økonomiplaner for bystyret og håndterer en rekke saker kun i formannskap.

I det konstituerende bystyret etterlyste vi derfor hva posisjonspartiene H, PP, SP, Frp, Krf og V reelt mente om den lovfestede retten om likebehandling mellom kjønn. Vi sa blant annet at den eneste kvinnelige toppkandidaten fra posisjonen måtte få sin rettmessige plass i formannskapet. Til vår store overraskelse fikk vi som svar at Ap og Sv burde kunne stille med to kvinner og en mann. Man kan så tvil om formannskapet i et Høyre-styrt Lillesand egentlig er lovlig sammensatt.

Administrasjonsutvalget, hvor behandling av saker som gjelder forholdet mellom ansatte og kommunen som arbeidsgiver, er også lovregulert. I Lillesand består utvalget av ordfører, varaordfører og opposisjonsleder samt to tillitsvalgte for de rundregnet 1000 ansatte. Til tross for alvorlige tilbakemeldinger fra arbeidsmiljøundersøkelser, har utvalget etter valget nær sagt ingen saker og møtet den 5. mars ble kansellert. Ordfører luftet også tidligere om det kunne være fornuftig å fjerne likestillingsansvaret, som ikke ble tatt godt imot av venstre-siden, som ba om at sak ble oversendt bystyret.

To dager før kvinnedagen skulle regler for administrasjonsutvalget behandles. Med bakgrunn som leder i statlig helsesektor og hovedtillitsvalgt i industrien, hadde vi erfaring med viktigheten av et godt fungerende partssamarbeid. Vi arbeidet grundig, og hentet frimodig inn informasjon fra 12 kommuners arbeid med administrasjonsutvalget.

Tilbakemeldingene fra kommunene var nedslående for Lillesand.

I kommunene Lindesnes, Grimstad, Åmli, Kragerø, Risør, Skien, Kristiansand, Trondheim, Arendal, Skien og Drammen tiltrådte 7-23 politikere og 3-10 tillitsvalgte administrasjonsutvalgene. Politikerne var valgt hovedsakelig fra formannskap/kommunalutvalg, og sakene var mange. I alle disse kommunene var formannskapet/kommunalutvalg kjønnsbalansert. Unntaket var Lillesand.

Vi la derfor frem et gjennomarbeidet forslag til reviderte regler for administrasjonsutvalget i Lillesand - etter modeller fra kommunene, over. -Forslaget om å sende dette til behandling i administrasjonsutvalget i henhold til eksisterende regler, ble nedstemt av posisjonen i bystyret i Lillesand, den 6.mars.

Vi mener Lillesand kommunen har en lang vei å gå i likestillingskampen. Umoderne holdninger i politikken på Sørlandet går ut over ikke bare kvinner i politikken, men trolig også ut over kommunalt ansatte av flere kjønn, i Lillesand.

Det at man i 2024 ikke tar forskning om effekten av likestilling, tverrpolitisk kjønnsrepresentasjon og inkludering på alvor i det politiske system, bekymrer oss. Dette vil kunne hindre kommunen i å omfavne likestilling og mangfold, to nøkkelkomponenter for en moderne kommune.