Det mange nok overser, er at selve Jesu fortelling er et svar på et spørsmål: hvem er min neste? Begrepet «neste» kan være noe uklart for mange, men kanskje kan det hjelpe å gå veien om engelsk: «neighbour» – nabo. Naboer er ikke nødvendigvis noen vi kjenner særlig godt, men likevel er de ikke helt fremmede likevel. Vi forventer stort sett at de vil oss godt!
Det noen kanskje ikke tenker over, er at fortellingen er en kraftig provokasjon. På Jesu tid var samaritaner omtrent det verste utskuddet som fantes, de kunne så å si per definisjon ikke være barmhjertige! Tilhørerne må ha vært fullstendig sjokkerte.
Når jeg i overskriften bruker «den barmhjertige palestiner», vil nok noen bli provosert. Og det er nettopp derfor jeg skriver det, for å formidle provokasjonen i Jesu ord om hvem vår neste er! I dag må det være åpenbart at de israelske lederne og deres støttespillere oppfatter palestinerne som «utskuddet» i Midtøsten. Derfor må vi som kristne ikke glemme radikaliteten i lignelsen: Kort og godt: det er de lidende i Gaza som i dag er våre «neste».