6. juni var jeg en tur på Bystranda og solte meg litt. Det var første gang jeg solte meg etter at jeg fikk pose på magen. Jeg er ganske fersk.

Jeg fikk posen i september 2021, da medisinsk behandling ikke lenger virket. Dette er min opplevelse med stomi og å sole meg for første gang. Kanskje ikke en «big deal» for de fleste, men for min del så var det å sole seg i bar overkropp en milepæl.

«Noen så posen og lagde en rar grimase som om det skulle vært et mareritt de så», skriver Utheim-Olsen om opplevelsen på vei hjem fra Bystranda. Foto: Jacob J. Buchard

Da jeg skulle til Bystranda, var jeg nervøs for å skulle ta av t-skjorta. Det ville jo gjøre stomi-posen veldig synlig. Jeg var nok mest redd for at noen skulle komme bort og si: «Ta på deg T-skjorta, for vi vil ikke se på posen din». Men jeg slapp unna den kommentaren.

Jeg tok av meg T-skjorta. Selvfølgelig kommer folk til å stirre. Det er helt normalt hvis man ikke har sett dette før. Det som var interessant var egentlig da jeg gikk hjem.

Da bestemte jeg meg for at jeg ikke gadd å ta på meg t-skjorta, og da kan man trygt si at folk stirret.

«Det viktigste og kanskje noe å tenke på, er at den posen ga meg livet mitt tilbake, og jeg kan nå gjøre det jeg selv ønsker», skriver Utheim-Olsen. Foto: Jacob J. Buchard

Noen stirret nok til at de kunne fått kink i nakken. Noen så posen og lagde en rar grimase som om det skulle vært et mareritt de så. Noen liksom bare så og brydde seg ikke. Noen forsøkte å ikke stirre (det ser alltid litt komisk ut). En ting er sikkert; det var nok en del foreldre som fikk en del spørsmål i løpet av den ettermiddagen og kvelden om hva det var han fyren hadde på magen.

Det er ikke noe problem om folk stirrer, men det er mer måten folk stirrer på.

Det er normalt at folk stirrer, men kanskje lurt å tenke på hvordan man uttrykker seg når man ser noen som ser litt annerledes ut.

Nå tar jeg ikke meg selv så veldig høytidelig, jeg har ikke akkurat en kropp som en gresk gud. Jeg har den kroppen jeg har, og ja, jeg har utlagt septiktank.

Men en ting er sikkert: Jeg er i hvert fall veldig stolt av meg selv og ut ifra responsen jeg fikk på Facebook, har jeg tydeligvis god grunn til det.

Det viktigste å tenke på, er at den posen ga meg livet mitt tilbake og jeg kan nå gjøre det jeg selv ønsker.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.