Sånn som krisen beskrives og blottlegges så tydelig i dokumentaren har det jo reelt sett vært over mange ti-år, og tempoet med ødeleggelsene bare øker på hele tiden. Man ser jo med sjokk og gru hvordan område etter område forsvinner under dynamittsalvene og gravemaskinene.

Men, nå har altså NRK-dokumentaren gitt hele nasjonen et genuint sjokk-innblikk.

I den samfunnsmodellen vi jo er så vant med har alle politiske nivåer, herunder særlig kommunene, hatt temmelig frie tøyler til å vedta stort sett hva de vil av arealbruk (landskaps-destruksjon) de siste 100 årene. Vi ser hva resultatet er blitt med denne modellen. Det er vel så ille som det bare kan gå an. Men, nå ligger jo slett ikke alt ansvaret på kommunene. Ansvaret ligger på alle nivåer - men hovedansvaret for det hele ligger uansett på statens hånd, og der må det jo også ligge, uansett.

Slik jeg ser det må nasjonen tenke nytt om hvordan vi må innrette oss for å snu utviklingen. Fortsetter vi med denne gamle modellen hvor kommunene fortsatt skal kunne forvalte natur-arealene våre etter eget forgodtbefinnende, så tror jeg det vil være bortimot håpløst å se for seg noen vesentlig bedring. Kommunene har ofte store utfordringer med å ha nok egne ressurser til å kunne motstå/håndtere hissige utbyggere, dyktige, sterke og utholdende lobbyister, osv. De er ofte særlig resurssterke og vanskelige å overse.

I tillegg har man de kjente faktorene som lokale bekjentskaper, naboer, vennetjenester osv, noe som ofte sikket kan være vanskelig for kommunene å håndtere.

For å få til en ny, høyverdig, ansvarlig samfunnsmodell i miljø/natur-spørsmålene mener jeg at man må vurdere om kommunene i det hele tatt bør ha noen som helst oppgave med å forvalte gjenværende naturområder i fremtiden. Om man valgte en slik modell, hvor kommunene fratas retten til naturforvaltning, ville kommunene kunne konsentrere seg mer om innbyggernes ve og vel gjennom helsestellet generelt, ikke minst eldreomsorgen som det ikke står så bra til med, mange steder. Likedan økt fokus på skoleverket/utdanning og mange andre temaer som vil kunne gi innbyggerne bedre livskvalitet og helse. Kanskje ville det gjøre kommunehverdagen en smule enklere?

Hvis det ikke snart kommer et tydelig og klart signal fra staten/regjeringen om alvoret med naturraseringen i landet vårt, er jeg redd at også denne saken, som så mange andre saker tidligere, går litt i glemmeboka etter hvert - og så fortsetter man akkurat som før. For å ikke risikere at alvoret skal smuldre bort ved tidshjelp og vanlig menneskelig likegyldighet og hissig hig etter profitt, kunne det vært en vekker for hele nasjonen om regjeringen hadde satt en bråstopp for all pågående naturrasering, enten det er motorveier, for så vidt også andre nye veianlegg, hyttefelt, industriens grenseløse naturappetitt eller andre naturspisende tiltak og påfunn. Blant tiltakene bør også inngå at statsforetaket Nye Veier As omgående nedlegges, før de rekker å rasere mer av landet vårt, og resursene de representerer, kunne omdisponeres, f.eks. til vedlikehold og reparasjoner av bl.a. infrastruktur.

Naturen tilhører ikke bare generasjonene som lever i dag, men enda mer våre barn, barnebarn og fremtidens generasjoner. Det er de som skal arve kloden. Det er ikke lystelige tanker man kan gjøre seg om hva slags arv vi er i ferd med å etterlate oss?

Langt på vei en ihjelsprengt, herpa steinørken – og langt på vei mer og mer dødt og tomt for biologisk liv – en slags «after people»-gravlund - snart? Det er så mange i dag som forteller om at man opplever tung og varig natursorg som tar livsglede, livskvalitet og helse. Skal skogene våre i fortsettelsen bli enda tommere for dens egne innvånere (arter) og dens helsebringende og livsbejaende opplevelser med sine lyder og dufter, så kan veien mot stupet snart være kort.

Vi har fått ny miljøminister. Mitt inntrykk er at han er lite egnet, synes som at han ikke helt skjønner sin ministerrolle, men også at han mangler både evner og vilje til å ta at krafttak for naturen. Det kan tidvis høres ut som at han helst vil ri mange hester samtidig, som drar i helt forskjellige retninger. Kanskje kunne vi nå trenge en ny «Torbjørn Berntsen-slegge», med krystallklar tale og knyttneve-kraft til å tale naturens sak.

Er vi, med vår «will-west»-tilstand i naturen og totale mangel på naturansvarlighet, å anses som en usivilisert nasjon? Det må det være lov å antyde noe om. Det vi ser av stadige nye ødeleggelser er intet mindre enn en slags «teppebombing» av naturen – landskapet vårt.

Spørsmålet om noen kan mistenkes for å kunne være strafferettslig ansvarlig etter det ordinære lovverket/straffeloven for naturødeleggelsene, evt også om noen medlemmer av regjeringen eller Stortinget kan stilles for riksrett for straffbar handling (er) i embetet, bør muligens være relevant å vurdere i denne natur-sammenhengen i forhold til Grunnloven?

Vi må ta kong Haralds seneste nyttårstale på høyeste alvor der han med trykk ber oss innstendig om å ta vare på naturen vår. Vi har en klok konge i Norge.