Ment til beste for oss beboere og fremtiden. Noen ganske få startet mot-kampanje i Søgne, synliggjort ved lokale aktiviteter. En gryende motstand som må ha vært styrt av enkeltmenneskets subjektive følelse av noe slag? Kanskje i frykt for å miste noe som er tilrettelagt for ens ego? En endring som kunne virke faretruende for ens lokale krets? Følelsene ble delt med flere og man bygde fellesskap og dannet flokk, etter hvert. Gryende grupper med tiltakende retorikk, produsert av de få. Gjentakelser som smittet de subjektive følelsene hos enda flere. Selvfølelsen steg hos pådriverne og man bar felles fane og bygget politisk support med et parti som «tror på hele Norge». Fellesskapet fikk utvikle seg. Metervis med tekst fordelt i tilgjengelige kanaler som beskrev motstand mot stortingsvedtaket og dets mening om å skape felles beste fremtid for alle. Man skapte opposisjon.

Så kan man spørre seg om den enkelte i demokratiet støtter oppunder stortingsvedtaket, eller om man like gjerne har latt seg smitte av lokale krefter, med sine personlige argumenter, når mening skal dannes. Er man blitt påvirket av de få som fremsnakket motstand fra dag en?

Hvilke svar vil så en «kunnskapsbase» kunne gi om man spør hvilke ulike psykologiske krefter som påvirker, i en endringsprosess, lik det kommunereformen i Søgne representerte. Følgende svar ble generert.

Endringsmotstand: Mange kan oppleve usikkerhet og frykt for det ukjente, noe som kan føre til motstand mot endringer i kommunestrukturen. Optimisme og muligheter: Noen mennesker kan se på reformen som en mulighet for positiv utvikling, økt effektivitet og bedre tjenester, noe som kan føre til optimisme og støtte.

Identitet og tilhørighet: Endringer i kommunestrukturen kan utfordre folks følelse av tilhørighet og identitet knyttet til deres lokale samfunn. Sosial påvirkning: Måten andre i samfunnet reagerer på reformen, enten det er positivt eller negativt, kan påvirke individuelle meninger gjennom sosial påvirkning.

Stress og bekymring: Usikkerhet og endringsprosesser kan føre til stress og bekymring hos enkeltpersoner, spesielt de som er usikre på konsekvensene av reformen.

Det er viktig å anerkjenne disse psykologiske kreftene for å utvikle effektive strategier for å håndtere både utfordringer og muligheter knyttet til kommunereformen i Søgne. Åpen dialog, tydelig kommunikasjon og involvering av samfunnet kan bidra til å håndtere disse psykologiske aspektene på en konstruktiv måte.»

I 2016 ga en beskjeden del av Søgnes stemmeberettigede sin rådgivende stemme. Politikerne var for sammenslåing, men snudde. Hva kunne grunnen være? Taktikk? Det var splittelser i partiene og flere stemte mot sin overbevisning. Resultat 16 mot 11 stemmer. Man klarte med det å sette en brems på reformen.

Jeg forstår det genererte svaret fra «Kunnskapsbasen» slik at psykologien og dens forunderlige vesen påvirker i den grad man er negativt eller positivt «smittet». At veien videre allikevel må bli å ta ansvar og tenke fremtid på vegne av unge og gamle. La det ikke være tvil. Stortinget ønsket å bidra til en felles framtid, bygd på innsikt og kunnskap. Personlige interesser var neppe «smittebærere» i 2015. Så er det snart tid for en ny stemmeseddel, for hver og en av oss. Jeg håper du velger den som bygger på «rammene» av i dag.