Et sentralt trekk ved 17. mai-feiringen er barnetoget, der barn og ungdommer i bunader og andre finklær vifter med norske flagg og hilser foreldre, venner og folk i gatene.
Inntil i år tenkte jeg at det eneste problemet med 17. mai var at dagen var altfor hektisk.
I år med en tenåring i huset kom en ny problemstilling som lyn fra klar himmel: «Hva skal hun ha på seg, slik at hun blir godkjent av andre ungdommer?»
Omtrent halvparten av den norske befolkningen kler seg i bunad på 17. mai. Bunaden er knyttet til norsk identitet, kulturarv, og fungerer som symbol på lokal tilhørighet.
Voksne står ganske fritt til å velge bunad eller andre antrekk ut fra smak og økonomisk evne på nasjonaldagen.
Friheten ser ut til å være mer begrenset for ungdommen. Å tilpasse seg i venneflokken veier tyngre enn for eksempel retten til å bestemme selv hvilke klær de skal ha på seg eller hvilken musikk de skal høre på.
Det er forståelig at de vil søke ut, løsrive seg fra familien og finne nye fellesskap.
Men noen ganger får jeg en fornemmelse av at kontrollen fra venneflokken har gått for langt. Sårbare ungdommer forandrer mening eller lar være å gjøre noe av frykt for å oppleve utenforskap. De ofrer altså retten til å bestemme over seg selv i bytte mot å være inkludert i fellesskapet.
De ofrer altså retten til å bestemme over seg selv i bytte mot å være inkludert i fellesskapet.
Det største problemet med dette er ikke at noen fine bunader blir hengende i klesskapet eller at noen foreldre kjøper dyre bunader selv om de ikke har råd. Men at ungdommene blir for oppslukt i hva andre mener eller hva de tror at andre mener, og stopper å være selvstendige og frie, eller autonome som det heter med et gresk låneord.
Autonomi er synonym til frihet. Auto betyr selv og nomos betyr lov, altså at man selv lager sine egne lover.
Begrepene ble først brukt i den greske antikken om de greske bystatene og særlig om Athen. Der ble autonomien eller friheten knyttet til bystatens uavhengighet. For grekerne var en bystat autonom og fri når borgerne lagde sine egne lover i stedet for å være underlagt en tyrann eller en fremmed makt.
Den greske historikeren Herodot forklarte denne forståelsen av friheten i sitt verk Historia, der han skrev om perserkrigene, krigene mellom perserne og de greske bystatene i perioden 490-479 fvt.
Der fortalte han at så lenge athenerne var dominert av tyrannene Peisistratidene, var de ikke bedre krigere enn naboene sine. Men så snart de ble frigjort, fikk de et veldig stort forsprang. Så ifølge Herodot viste dette at athenerne gjorde sitt beste for å vinne da de ikke ble drevet av vold og frykt fra tyrannene, men da de var frie og enhver kjempet for seg selv.
Samtidig hyllet Herodot det athenske demokratiet som han stilte likt med det greske ordet for ytringsfrihet – isegoria – lik rett til å adressere forsamlingen.
Omtrent det samme hevdet den greske dikteren Evripidis i verket Heketides, cirka 424 fvt. Tragedien til Evripidis sluttet med at frihet, meningsutveksling i offentligheten og likhet for loven kunne sikre menneskenes velvære og frihet i en stat.
17. mai er Norges nasjonaldag og feires fordi Norge fikk sin egen grunnlov i 1814. Dagen gjelder altså landets frigjøring fra fremmedmaktens lover og nasjonens selvstendighet. Grunnloven i 1814 var starten på landets demokrati og det norske folkets frihet.
I denne forstand ligner grunnlovens frihet på den greske frihetsforståelsen. Begge handler om borgernes frihet fra en fremmed makt og peker ut kollektivets og demokratiets betydning som forutsetningene for den enkeltes frihet.
De minner om at frihetsbegrepet er grunnleggende både for å sikre enkeltindividets livsutfoldelse og utvikling og at samfunnet som helhet fungerer demokratisk. Vi blir gode mennesker og borgere når vi danner meninger i møte med andre, sier hva vi mener på tross av at andre mener noe annet, og vi tåler å ta feil.
Derfor er det nyttig at voksne diskuterer med ungdommene sine om hvor viktig det er å kunne si meningene sine, stå for dem og tørre å velge sin egen vei. Diskusjon med foreldre og venner er et effektivt verktøy for å finne løsninger på uenigheter og drive seg selv og felleskapet framover. Det var hva grunnloven i 1814 banet vei for.
Så denne 17. mai kan du bruke friheten din til å velge. Kle deg i det du synes er fint.