Nå holder selskapet på i Lyngdal og i Kristiansand med terrengarbeider for ny E39 som i sin gigantomani frontkolliderer både med Parisavtalen og Naturavtalen. Om det er gjort forsøk på å tallfeste denne meningsløse gigantomanien som forbruket av natur, kulturlandskap, betong, stål, energi og mengde avfall og utslipp på det 17 mil lange motorveiprosjektet mellom Kristiansand og Ålgård, vil det utgjøre tallstørrelser få vil kunne begripe.
Men det foreligger tall fra Nye Veier for steinavfall på en kort strekning vest i Kristiansand. I Lohne Lier har selskapet dumpet 2 millioner kubikkmeter stein, og i følge FVN, 03.04. ønsker selskapet å dumpe en tilsvarende mengde i Øygardsvannet, et fiskevann i Vågsbygdskogen. Om vi så bruker tall som andre selskaper legger til grunn for steinproduksjon og eksport vil ca 4 millioner kubikkmeter som NyeVeier vil behandle som avfall, utgjøre ca 10 millioner tonn stein. Med en pris på 70 kroner pr tonn vil det utgjøre en verdi på 700 millioner. I følge NGU utgjør byggeråstoffene (stein) den største eksportverdien av mineralske ressurser.
I Lindesnes pågår en beinhard kamp mellom innbyggere / naturvenner på den ene siden og politikere og to steinknuseselskaper på den andre siden om nedsprengning av ca 8 millioner kubikkmeter kystnatur (Jåbekk Syd og Sodevika). Hensikten er i første rekke for å tjene penger på naturknusing. Med samme tallgrunnlag vil det utgjøre en eksportverdi på ca 1,4 milliarder. Mens NyeVeier, om de får viljen sin i Vågsbygdskogen, vil ha dumpet en naturressurs som avfall til en verdi av 700 millioner og i tillegg ta ytterligere natur i bruk som avfallsdeponi.
«Man måste jämföra før att forstå», sa hovedpersonen Ingemar i den svenske filmen «Mitt liv som hund». Jeg har prøvd, men forstår ikke. Sigbjørn Obstfelder, 1893 kommer meg til hjelp: Jeg ser, jeg ser...Jeg er visst kommet på en feil klode!