Det er synd at studenter som ønsker å bli værende i Kristiansand blir tvunget ut av byen for å bli «attraktive» nok til å få innpass på arbeidsmarkedet her, men det gir meg og deg også noen muligheter.

På denne tiden i fjor var jeg på mitt siste semester ved Universitet i Agder, og det eneste som sto i hodet på meg var å få jobb. Jeg var sååå stressa! ... OG jeg visste det ville bli vanskelig.

Etter å ha vært pandemistudent hadde jeg ikke fått det nettverket jeg skulle og burde ha fått gjennom studiet, og ei heller hadde jeg foreldre som kunne «lure» meg inn en bedrift via nettverket deres.

I en prosess jeg følte var helt umulig, valgte jeg å løfte blikket litt og søke meg ut av regionen og landsdelen. Etter en relativ kort prosess hadde jeg fått meg jobb i Kirkenes, pakket kofferten og satt meg på flyet mot nord.

Jobbmarkedet i Kirkenes er selvsagt ikke like stort som i Kristiansand, men arbeidsgiverne tør å satse på deg som er nyutdannet. Til å lære deg metodikken du trenger for å bli god i jobben, og de har tålmodigheten til at du som nyutdannet blir kjent med området og prosessene.

Det blir ofte sagt at på små plasser får man mer ansvar og større allsidighet, og min erfaring så langt, er at det er «spot on». Allerede har jeg stått med ansvar som jeg tenker at jeg har altfor lite erfaring til å stå med, men det har ordnet seg, og jobben har blitt gjort.

Det stresser meg til tider litt, men jeg får ofte høre fra min arbeidsgiver at jeg kan lage min egen jobb, og får tid til å utforske de områdene jeg liker og er god på å jobbe med. Etter fem måneder med mye frihet til å prøve og noen ganger feile med ulike arbeidsoppgaver og områder, føler jeg at jeg har klart å forme jobben og hverdagen etter hva jeg liker å jobbe med.

Jeg får ofte høre hvor stusselig det må være å bo i Kirkenes, men her er det mange som meg - unge og nyutdannede som har fått jobb. Uten noe særlig nettverk og tilknytning fra før av flytter vi opp til det røffe nord. Så langt har Kirkenes gitt meg sosialt nettverk som jeg aldri hadde sett for meg da jeg dro for fem måneder siden.

Plassen som er så stusselig og hvor det ikke skjer noen ting, har jeg kun hatt en helg der jeg ikke har vært sosial, det har vært spillekvelder, kafebesøk, nordlysturer (enhver søring sin drøm), restaurantbesøk, klatring og veldig mye annet.

Så: Sitter du som avgangsstudent nå og skriver bachelor-/masteroppgave parallelt med jobbsøknader i hopetall. Kjenner at motivasjonen daler i takt med avslagene som tikker inn i innboksen. Da kan jeg gi deg en anbefaling om å løfte blikket litt og sende noen søknader til Kirkenes og Finnmark, kanskje du også får de samme mulighetene.