Samtidig må vi rope et høyt varsko når et av sparetiltakene som innføres i kommunen er å kutte ned på antall lærere, spesialpedagoger og fagarbeidere i skolen. Heldigvis har både Utdanningsforbundet rektorer, lærere og elever hevet sin stemme og nå vil vi også si ifra høyt og tydelig.

Forskning på tidlig innsats viser at barn som opplever å bli møtt på sine behov av trygge og tilstedeværende voksne, i mye større grad utvikler en robusthet i møte med utfordringer senere i livet. Forskningen viser også at det er i barneårene at hjernen er mest formbar. Barn og ungdom har mulighet til å lære de utroligste ting, men de kan også oppleve utfordringer som blir så store at de bærer dem med seg hele livet. Det siste vi derfor behøver er å redusere antall voksne som hjelper og støtter i skolen. Når skolene allerede er skåret ned til beinet når det gjelder ressurser, er det elevene som taper på en nedbemanning. Dette er særlig urovekkende for de elevene som har ekstra utfordringer skolefaglig og sosialt, og som har stort behov for voksenstøtte.

Mestringstro er et sentralt begrep i pedagogikken som beskriver hvor viktig det er med tiltro til å kunne lykkes med oppgaver. Det er de voksne som skaper et læringsmiljø der elevene får utvikle troen på egen læring. Hvordan kan man jobbe med en slik kjerneverdi når ressursene tas bort fra skolen? Når forskningen viser at kvaliteten på relasjonen til de voksne er en viktig faktor for at elever skal oppleve mestringstro, kan vi ikke fjerne lærerressursene, og fortsatt tro at vi vil beholde den samme kvaliteten. Med et bakteppe som viser at norske elever er blitt dårligere i matte, naturfag og lesing (PISA-undersøkelsen 2023), kan en begynne å spørre seg hva ytterligere nedskjæringer vil medføre.

Det stilles stadig større krav til lærerens rolle og kompetanse. Nå skal ikke bare læreren undervise i fag, men må også følge opp de mange omsorgsbehovene elevene har. Lærerne skal være tålmodige og nysgjerrige i møte med en sammensatt elevgruppe. De skal gi barna mulighet til å utforske, være deltagende, kreative og nysgjerrige. For lærerne som da i utgangspunktet har marginale ressurser tilgjengelig, vil nedbemanningen utvilsomt føre til slitasje. Handlingsrom, overskudd og motivasjon kan bli fremmedord for lærere, om de ikke får beholde sine kolleger. Hvordan kan vi godta at denne strikken strekkes ytterligere? Er det å nedbemanne i skolen vår måte å respektere og verdsette lærernes enorme innsats?

Til slutt vil vi påpeke at vi som utdanningsinstitusjon mister troverdighet når det gis politiske signaler om en nedprioritering av lærere og deres betydning. I Norge er det allerede synkende rekruttering til læ¬rerutdanningen (21,1% nedgang fra 2022) og mangel på kvalifiserte lærere som blir i yrket (1 av 5 som utfører læreroppgaver er ikke kvalifiserte lærere). Alvoret forsterkes når oppvekstdirektøren i Kristiansand selv uttaler at hun er bekymret for om skolene klarer å følge opp lovpålagte oppgaver. I tillegg kan de politiske nedprioriteringene som gjøres nå i skolesektoren, på sikt føre til langt større utgifter på andre budsjetter.

Så derfor, kjære politikere, vårt budskap er enkelt: Ikke ta bort trygge voksne fra skolen. Prioriter barna og la dem få beholde de viktige menneskene som sørger for kontinuitet, mestring, og læring hver eneste skoledag.

Institutt for pedagogikk, Universitetet i Agder: Elin Marie Frivold Kostøl, Marianne Engen Matre, Hilde Wallerud Schønberg, Monica Øgård, Ingrid Lund, Eva Nordby Haldammen, Helene Berntsen, Silje Vegge, Camilla Herlofsen, Nadia Abu-Salah, May Helen Uppstad Austad, Heidi Omdal, Randi Engtrø, Lene Birgit Vaala, Birgitte Wergeland, Janaina Hartveit Lie, Sunniva Myhre, Kristin Blakstad, Lenka Garshol, Mette Berit Cyvin, Thale-Kristin Stalenget, Renate Severinsen, Kristin Endresen-Maharaj, Espen Andre Slemdahl, Frank Egeland, Gro Gardå, Maryann Jortveit, Bjørn Andreas, Eivind Aarli, Dag Øystein Nome, Christine Jørgensen, Miriam Celine Lilledrange