Handelsstanden jubler og legger ut sjokoladehjerter, dyre blomster, kosmetikk, spa og alt mulig til mor. Gjerne slips og boxershorts som forslag til far. Det fremstilles som to store gledens dager.
Aviser og nettsteder i Agder tjener utallige kroner på annonser. Butikkene på salg. Dagene er VELDIG bra for mange.
Men, uten å være grinebiter, er disse dagene utrolig vanskelige og rett og slett vonde for titusenvis av fedre, mødre, døtrer og sønner.
Litt tabu å snakke om - bestemte meg for å gjøre det likevel.
La meg begynne der: Bare i perioden 2021-2022 var det 8893 skilsmisser bekreftet i Norge. 9097 seperasjoner tatt ut. (Kilde: SSB). Hvert eneste år opplever rundt 20.000 norske barn at foreldrene går fra hverandre. For de fleste går dette fint på disse dagene. Det kan også gjelde mor og far. Men for noen blir det bare vondt. Og mødre og fedre kan også få det vondt på disse dagene.
Jeg er en av dem - fordi jeg gjorde dumme valg, også overfor ungene, både før og etter skilsmisse. For å ha sagt det: Vi fire er veldig gode venner - så dette er ikke en del av noen som helst familekonflikt. Når det så endte med at vi havnet 250 mil unna hverandre fordi de flyttet nordover og jeg ble her i Tvedestrand fra Oslo ble det ikke noe enklere.
Facebook og sånt har vi. Men det blir ikke det samme som i se hverandre inn i øynene og gi en klem. Men jeg har gjennom årenes løp opplevd både forelder og barn som sliter vondt på disse dagene.
Sånn er det for (anslagsvis) titusenvis av mødre og fedre som ikke har og får kontakten med barn de har lyst til å ha det - men det går ikke. For noen ligger det og konflikter som kanskje oppstod for mange tiår tilbake som gjør at man ikke kan ringe og si gratulerer eller få sende sms`en, Insta el Twitter man så gjerne kunne sendt/fått.
La oss heller ikke glemme de mange, mange tusener som ønsket seg et barn som kunne bry seg om dem, og komme med en kaffekopp og en bolle på senga en mors- eller farsdag.
Ingen bra dag for dem heller.
Ei heller for dem som kanskje ha mistet en kjær mamma eller pappa det siste året. Eller kanskje aldri har hatt en livet sitt. Jeg mistet mamma da jeg var tre år gammel. Husker henne knapt. Pappa fant en ny og forsvant og ut av livet mitt kort etter det. I live - men ikke tilstede. Jeg fikk en strålende oppvekst og ungdom hos farmor og farfar. Men det ble liksom ikke naturlig for noen av oss å feire de dagene så lenge det ikke var en mamma og pappa der. Minnet de dagene med hvert år på savnet? Ja! Og selv om jeg fyller 60 år om et par måneder gjør de det faktisk fremdeles.
Jeg er blant dem som liker "knask og knep" halloween og ikke minst Allehelgensdag i kirken. Også Valentinsdagen, også blir kalt alle hjerters dag og kjærlighetsdagen, som opprinnelig er en katolsk merkedag fra 1500-tallet på datoen 14. februar, som i nyere tid har blitt en merkedag til feiring av kjærlighet og romantikk.
Også på de dagene gnir Tvedestrandsposten og alle andre aviser/nettaviser m.m. seg i hendene over annonseinntekter. Og handelsstanden over økt salg i hele distriktet/landet. På Valentinsdag og allehelgensdag skjer jo det samme. Men på de dagene synes jeg faktisk det er helt ok. Fordi det ligger en god grunntanke bak.
Men farsdag og morsdag er rett og slett funnet opp av handelsstanden i USA på 1940-tallet. Det er ingen grunn til ikke å fjerne dem! Det finnes 365 dager i året man kan være glad i noen - om man har noen. Og 365 dager å savne på. Bruk dem som best dere kan - alle - ikke bare en/to i året.
Kjærlig hilsen til dere alle!