Det er ikke våre utslipp som har skapt klimautfordringene, men vi har likevel mulighet til å være med å bidra. Det krever at vi sammen finner og muliggjør løsninger, ikke bygger skyttergraver og dyrker konflikter. Landbrukets utslipp er mer kompliserte enn en utslipp fra kull, olje og gass. Kua er mer komplisert enn en forbrenningsmotor, og det er vanskelig å måle og beregne utslipp fra areal. Det lar seg ikke gjøre å sette en utslippsmåler på et dårlig drenert jorde, slik man kan måle utslipp fra ei eksospotte. Arealer og dyr varierer også langt mer enn ulike bilmerker og modeller. Samtidig gir nettopp dette et større mulighetsrom til forbedringer og endringer.

Parallelt med debatten rundt framtidige kostholdsråd, ble det nylig åpnet et nytt kapittel i arbeidet med å skape et enda mer bærekraftig norsk landbruk. Tine, som er eid av norske melkebønder, leder et prosjekt hvor målet er å redusere metanutslippene fra drøvtyggere med 30. Lykkes landbruket med dette arbeidet, vil dette langt på vei endre premissene for debatten rundt norsk matproduksjon, og det vil gi et viktig bidrag for å redusere global oppvarming.

Da pappa overtok gården var melkeproduksjonen lavere og forbruket av kraftfôr høyere. Etter 30 års drift var melkeproduksjonen per ku økt med om lag 50% og forbruket av kraftfôr redusert med 30%.

Ressurseffektiviteten er blitt bedre og utslippene lavere per enhet, og slike forbedringer er på ingen måte unike i norsk landbruk. Når jeg nå har overtatt drifta så starter jeg ikke fra null, men bygger videre på tidligere generasjoners arbeid.

Siden målepunktet 1990 har landbruket i Norge redusert sine klimagassutslipp, - noe få andre næringer har kunnet vise til. Det er imidlertid ingen selvfølge at jeg og andre bønder skal klare tilsvarende forbedringer som forrige generasjon, kanskje har de tatt ut potensialet?

Men verdt å huske på er at forbedringene som er gjennomført har skjedd i en tid med lite fokus på reduksjon av klimagassutslipp. Det gjør meg optimistisk på hva vi kan få til når vi sammen setter ressursene inn for å bidra til at samfunnet får ned sine klimagassutslipp.

Det er mange faglige utfordringer og sammenhenger vi sammen må løse. Utfordringene spenner fra kosthold, politikk og teknologi til biologi og naturens prosesser. De enkleste klimatiltakene vi kan gjøre er å redusere og erstatte kull, olje og gass med fornybar produksjon. Likevel kan det være krevende nok å få folk, politikk og teknologi til å spille sammen.

Fundamentet for matproduksjon er fornybare ressurser. Vi er avhengig av vær og klima for å lykkes, og endringene som nå skjer vil bety kraftige omstillinger i årene framover. Landbruket er hverken årsaken til global oppvarming eller hovedutfordringen for å redusere utslipp, men mulighetene for å bidra til å redusere global oppvarming er store. Jeg håper folk, politikere og media kan være med å få fram løsningene som både landbruket og samfunnet trenger.