Nød i Norge er sjelden åpenlys, men det betyr ikke at den ikke er der. Skal vi løse de humanitære utfordringene vi har, må vi komme til bunns i hva de handler om, og hva årsakene er.

Derfor har Røde Kors nå kartlagt hvor behovene er størst her i Norge. Forskere i Statistisk sentralbyrå har gjort en systematisk gjennomgang på vegne av Røde Kors over hvor skoen trykker. Rapporten viser hvor mye som gjenstår før vi kan si at dette er et godt land for alle.

Én av gruppene vi trekker frem med aller størst behov, er fattige barnefamilier. Forrige gang vi kartla de humanitære utfordringene i Norge, var vi spesielt bekymret for barn og unge. Denne bekymringen er dessverre ikke blitt mindre de siste fem årene.

Andel barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt blir flere her på Agder. Foreldrene gjør sitt beste for å skjerme barna fra konsekvensene av en dårlig økonomi. Det viser seg allikevel at disse barna har større grad av helseplager og viser flere tegn på sosial isolasjon og ensomhet.

I Agder er det rundt 9303 (2020) som lever i familier med så dårlig råd at de kan regnes som fattige. Prisveksten er høyere nå enn på 34 år. Når matprisene øker, strømprisene øker og drivstoffprisene øker, går det nå fra vondt til verre for de av oss som har det aller vanskeligst fra før.

Vi i Røde Kors Agder merker godt denne utviklingen. Gjennom sommerferien har vi hatt mange aktiviteter for barn og ungdom. Noen av disse aktivitetene retter seg spesielt mot familier med dårlig økonomi. Det er alltid kjærkomment med et ferieavbrekk og alle barn fortjener gode ferieminner – uavhengig av familiens økonomi.

Foreldrene er mer bekymret enn de var tidligere. Mange gruer seg til høstens regninger.

Fra vår Ferie-for-alle-aktivitet i sommer spurte vi hva som var det aller beste som har skjedd på denne ferien. Ett av svarene vi fikk var «det beste er å være sammen med mamma.» Da vi spurte hvordan maten var, fikk vi svaret: «Maten var utrolig god, godt å bli mett.»

Gjennom sommeren har det vært én tydelig tilbakemelding fra våre frivillige: Foreldrene er mer bekymret enn de var tidligere. Mange gruer seg til høstens regninger og lufter bekymringer som: Har vi råd til at barna våre blir med på fotballen i høst? Blir vi nødt til å flytte til et annet sted fordi også leieprisene går opp?

Ofte kan man spore humanitære behov hos voksne tilbake til barndommen. Å sikre at barn og unge får like muligheter er noe av det aller viktigste vi som samfunn kan investere i.

Blant våre anbefalinger til myndighetene er:

  • Å øke barnetrygden for familier med barn mellom 0 og 18 år.

  • Å øke satsene i sosialstønaden og sikre kartlegging av barns behov i vurderingen av sosialhjelp.

  • Å sikre at alle barn og unge har tilgang på gratis fritids- og samtaletilbud.

Våre anbefalinger til sivilsamfunnet – deg og meg:

  • Styrke arbeidet med å skape inkluderende gratis arenaer

  • Sikre medvirkning fra barn og unge og andre grupper som deltar i aktiviteter.

  • Legge aktivt til rette for at alle har mulighet til å delta i organisasjonslivet, bli inkludert og finne sin rolle.

Antall barn som vokser opp i fattigdom er nå godt over 115.000, i overkant av 12 prosent. Antallet har økt hvert år siden 2001. I 2001 var tilsvarende tall 3,3 prosent.

Innlegget er forkortet. Red.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.