Det er ikke blitt lagt fram noen eksempler på hvordan man har håndtert lignende utfordringer andre steder. Men det finnes, ikke paralleller, men i alle fall sammenlignbare tilfeller.
I 1905 vedtok det norske Stortinget, i en bisetning som det heter, å trekke seg fra unionen med Sverige. Sammen med sine nærmeste medarbeidere formulerte statsminister Christian Michelsen den berømte 7. juni-beslutningen som simpelthen slo fast at Kongen hadde oppløst unionen ved å erklære at han ikke kunne danne noen norsk regjering og følgelig hadde opphørt å fungere som norsk konge.
Bakgrunnen for oppløsningen i 1905 var særlig striden om konsulatvesenet. Norge var en mye større skipsfartsnasjon enn Sverige og ville ha sitt eget konsulatvesen. Det gikk den svenske statsministeren imot fordi unionens utenrikspolitikk, var det Sverige som styrte. Norge hadde hatt egen regjering fra 1814, men ikke en egen utenriksminister. Jørgen Løvland fra Evje ble dermed den første norske utenriksminister i 1905. Etter 6. juni vedtaket ble det innledet forhandlinger i Karlstad. Om oppløsningen av unionen.
Den første betingelsen svenskene stilte, var at det måtte avholdes en folkeavstemning. Men de krevde ikke at svenskene skulle være med i avstemningen. Kristiansand kommune derimot krever at også de kristiansandere som ikke bor i Søgne og Songdalen skal kunne avgi sin stemme ved avstemningen i januar. Det hevdes at det er mer rettferdig enn om alle innbyggerne i Stor-Kristiansand fikk delta. «Det er min vurdering at det bør vi selvfølgelig ha, for dette vil jo ha store konsekvenser for Kristiansand også», sa tidligere ordfører Jan Oddvar Skisland. Følgelig mener Skisland at svenskene burde ha deltatt i folkeavstemningen i 1905. For avstemningen hadde vel store konsekvenser for Sverige, eller?
Eller hva med Brexit? Mener de som er for at alle i Kristiansand skal kunne stemme i folkeavstemningen fra den 22. januar, at hele EU burde ha kunne vært med på den britiske avstemningen som førte til Brexit? I alle fall ut fra argumentet om at avstemningen ville ha konsekvenser for hele EU.
Eller hva med de mange folkeavstemningene som er blitt avholdt I Skottland? Om selvstyre i 1979 og 1997. Og om skotsk uavhengighet så sent som i 2014. Ingen av gangene har England, Wales og Nord-Irland argumentert for at de også skulle delta i avstemningene fordi resultatet ville ha store konsekvenser for hele Storbritannia.
Eller folkeavstemningen i Slesvig etter første verdenskrig? Resultatet ble at Slesvig ble delt i to. Den nordre delen ville være danske. Mens den sørlige delen forble tysk. Men selvsagt var det bare slesvigere som hadde stemmerett. Danskene argumenterte ikke for at de også skulle delta i avstemningen fordi resultatet ville ha store konsekvenser for Danmark.
Når kommunestyret i Storkristiansand ville at hele storkommunen skulle delta i folkeavstemningen, så ville det ha vært en helt ny måte å tenke slike folkeavstemninger på. Folkeavstemninger der det skal avgjøres om en mindre del skal kunne skille seg fra en større. Rettferdig? For hvem?