Tidligere kommuneoverlege Frank Andersen brukes som dokumentasjon for påstanden.
Min erfaring etter 30 år i Kristiansand, i lengre perioder tett på allmennlegetjenesten som fastlege, sykehjemslege og leder, er ikke helt i tråd med denne påstanden: Bortsett fra under fastlegekrisen da rekrutteringen "tørket bort" over hele landet, har det stort sett vært rimelig god tilgang på leger til alle kommunale stillinger og fastlegehjemler i "gamle Kristiansand". Og da jeg ble pensjonist som kommuneoverlege i den sammenslåtte kommunen 2020, var det seks kompetente søkere til stillingen, noe som aldri har skjedd før etter hva jeg kjenner til.
Situasjonen nå og i fremtiden er at rammebetingelsene til de kommunale legetjenestene er svært annerledes sammenlignet med sist Søgne og Songdalen var egne kommuner. Det dreier seg om arbeidsbelastning, overføring av arbeidsoppgaver fra sykehuset, det dreier seg om en stor endring i måten vi videreutdanner allmennleger på: Kommunen er nå formelt er en utdanningsinstitusjon, noe som er krevende både for kommuneadministrasjonen, men også de legene som deltar i videreutdanningen av sine kolleger. Alt dette tilsier at legene på Tangvall, og nå også på Nodeland, har helt rett i sine bekymringer over sin arbeidssituasjon i eventuelle utskilte kommuner.
Et hjertesukk: "Man vet hva man hadde, man vet hva man har, men ikke hva man får". Dette må tas med i vurderingen hos de som skal avgi sin stemme over nyttår.