Jeg har et stort engasjement, og min stemme høres ofte og er både tydelig og direkte i den hensikt å gjøre det beste for våre sykehjemsbeboere. Min stemme er nå i ferd med å bli til en sørgmodig hvisking, -men jeg tar et siste krafttak.

Jeg er så utrolig stolt av den jobben som gjøres av ansatte hvor jeg jobber. De gjør en formidabel jobb under krevende forhold, høye forventninger og svært lav bemanning for å løse oppgavene.

Ansatte står i et krysspress vi aldri før har sett mellom krav fra arbeidsgiver og forventninger fra pårørende. De er samvittighetsfulle og vil det beste for sine beboere.

Krav til dokumentasjon, verdighetsforskrifter, lovhjemler, kartlegging og effektivitet er blitt så formidable at når statsforvalteren kommer på besøk er det så å si alltid et avvik eller flere. Vi makter ikke å følge opp dette. Når det i en krevende hverdag skal prioriteres, ja da er det riktig å prioritere nærvær og omsorg med beboerne og ikke kontorarbeid.

Så er det også slik at vi en sjelden gang har arbeidstakere som dessverre ikke er egnet for denne jobben. Da har vi et stillingsvern for ansatte som er helt formidabelt. Resultat av dette ser vi bla i reportasjen Brennpunkt «omsorg bak lukkede dører».

Vi er inne i en utfordrende omstilling som må til grunnet mangel på både fagfolk og arbeidskraft. La oss for guds skyld ikke gjøre dette til en profesjonskamp, vi trenger ALLE- sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter!

Pårørende må bli en viktig aktør for sitt familiemedlem som bor hos oss. Når min tid kommer forventer jeg at mine barn er de som sitter hos meg på dødsleiet. Jeg synes faktisk jeg fortjener det, etter å ha hatt et liv med glede, sorger, engstelse og støtte til og for dem.

Så har vi min arbeidsgiver, politikerne. Dere vet godt hva dere er med på av prioriteringer! Jeg synes ikke arbeidsgiveransvaret deres overfor oss som skal gi lovpålagte tjenester er særlig imponerende.

Når det er sagt lurer jeg også på hvem som heier på oss når dere får anbefalinger til prioriteringer.

Sånn, nå er LITT sagt, men mye for en sørlending.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.