I en tid hvor utslippene, ulikhetene og uroen i verden øker, trenger vi mer enn noensinne å stå sammen for vår felles fremtid. I forrige uke gjorde mange av oss det på 1. mai. Arbeidernes internasjonale kampdag skriver seg tilbake til 1886, da 200.000 amerikanske arbeidere streiket den 1. mai for å innføre åttetimers arbeidsdag. Det forandret verden: Åttetimersdagen ble virkelighet! Det kan vi alle takke arbeiderbevegelsen for.

Arbeidsmiljøloven av 1977 slo fast at arbeidstida ikke skulle overstige 40 timer i uka. Dagens «magiske» tall, 37,5 timer, kom med tariffrevisjonen i 1986. Er vi nå framme ved den ideelle fordelinga mellom jobb og fritid, som arbeidsminister Brenna synes å mene?

Tja. Stress er det rikelig av, og for mange går jobben ut over livet ellers. «Tretthet og slapphet» var diagnosen som økte aller mest i fjor blant mottakerne av arbeidsavklaringspenger hos NAV. «Summen av livet» ble for mye.

Samtidig har de siste regjeringene våre snakket om at vi må jobbe stadig mer for å finansiere velferdsstaten. Vi må stå lenger i arbeidslivet, de som jobber deltid bør opp i full stilling, og ikke minst skal vi føde flere barn. Det går ikke opp.

Hvordan skal vi sikre framtidas velferd når folk jobber seg syke, pensjonerer seg tidlig, eller hopper av karusellen om de kan – fordi de ikke orker mer?

Vi trenger en ny visjon for arbeidslivet. En visjon om at folk skal få leve gode liv samtidig som de bidrar, og ha overskudd til andre områder i livet enn lønnsarbeid.

Nordmenn har materielt sett aldri hatt det bedre, med lav arbeidsledighet og utsikter til økende kjøpekraft framover. Ifølge Perspektivmeldingen fra 2021 vil det private forbruket til gjennomsnittsnordmannen øke med 69 prosent fram til 2060.

Hvor mange av oss trenger det? Vår levende planet trenger noe helt annet.

Hildegunn Seip

På tross av at flertallet har det bra i Norge, sliter mange med å holde tempoet og innfri forventningene. Flere barn og unge melder at de sliter psykisk. Småbarnsforeldre stresser. Opplevelsen fra da barna var små sitter i, av at jeg stadig gikk «for tidlig» fra jobb og hentet «for seint» i barnehagen. Krysspresset kan gi kronisk dårlig samvittighet, og for noen – ofte kvinner – ender det i utmattelse og sykemelding.

Hege Hellvik var en av dem, skriver hun i boka «Jobb mindre, lev mer». Den er blitt møtt med stor interesse og ros, og har truffet en nerve. Tenk om vi fikk mer tid til det som er viktig for oss?

Det kunne gitt oss bedre tid til nære relasjoner og vennskap, til omsorg for egne barn. Heine Steinkopf i RVTS Sør har stilt gode, kritiske spørsmål til om «kvalitetstid» kan erstatte det å rett og slett ha mye tid med barna. De trenger trygge, tilgjengelige voksne for en god start på livet.

Med bedre tid kan vi rekke å sykle eller rusle dit vi skal. Ha overskudd til å ta vare på helsa, og lage næringsrik mat fra bunnen av fremfor å kjøpe ultraprosessert. Kanskje til og med dyrke litt mat? Det kan gi tid til å skape, og reparere heller enn å kaste. Til å være i naturen. Tid til å ta vare på aldrende foreldre, og flere barnebarnbesøk på sykehjemmet. Det kan frigjøre tid til å engasjere seg som frivillig og stille opp i lokalsamfunnet.

Noen tar seg friheten allerede. Bedrifter har innført langhelg hver helg. Noen med lønnskompensasjon, andre ved selvvalgt nedgang. Det viser seg at arbeidstakerne får gjort mer på færre dager på jobb. TINEs meieri på Heimdal økte produksjonen med 10 prosent da innførte 6-timersdag, med 20 prosent mindre arbeidskraft. Samtidig ble sykefraværet halvert det første året.

Island testet firedagersuke med enorm suksess: Mindre stress og utbrenthet, bedre helse og balanse, og samme eller økt produktivitet. Så de fortsetter. 86 prosent av arbeidsstyrken på Island har nå enten begynt å jobbe mindre eller fått retten til å gjøre det.

Tenk om mennesker ikke er sånn skrudd sammen at det kan presses mest mulig produksjon ut av oss, bare man jobber lenger og hardere?

Er den neste store velferdsreformen at vi tar tida tilbake?

Miljøpartiet De Grønne vil fortsette utviklingen arbeiderbevegelsen har kjempet fram gjennom historien. Vi vil prøve ut kortere arbeidstid i mange former, for ulike arbeids- og livssituasjoner, i samarbeid med partene i arbeidslivet. Landsmøtet vårt vedtok i helga å jobbe for hentefri for småbarnsforeldre, skreddersydde forsøk i helsesektoren, og levelige arbeidstider for bøndene.

Kortere arbeidstid må jobbes fram kollektivt. Det kan vokse fram hvis fagforeningene prioriterer fritid framfor økt lønn (samtidig som lavtlønnsyrkene fortsatt må sikres lønn å leve av), eller ved at private bedrifter omorganiserer arbeidshverdagen. På Island gikk det offentlige foran. Her i Norge prøves kortere arbeidstid nå i barnehage, til stor begeistring.

MDG vil ha bedre tid og mer pusterom! Så vi kan bygge et samfunn som respekterer både våre menneskelige tålegrenser – og naturens tålegrenser. Solidaritet som skal holde i lengden må få til begge deler.