Som tidligere saksbehandler for veinavn og adresser i Kristiansand kommune fikk jeg i sin tid henvendelse fra regulant om veinavn på et nytt boligfelt som var under planlegging på Hellemyr mellom Breimyrveien og jernbanesporet mot Stavanger.

Ved slike henvendelser ser man om det finnes lokale stedsnavn som egner seg til veinavn. Midt i det aktuelle området heter det Lille Kartemyr. På motsatt side av Breimyrveien finnes Store Kartemyr hvor Kartemyrbanen i dag befinner seg.

Kartemyr betyr tuete myr, en myr med mange gresstuster. Den som har gått eller løpt i skogen utenfor stiene har nok støtt på slike myrer. De kan være tunge å komme seg over. Stedsnavn kan for eksempel fortelle noe om hvordan tidligere eiere brukte området, en terrengformasjon, fauna eller en hendelse som skjedde på stedet. Navnene ble også brukt som holdepunkter i inn- og utmark. Slike navn er en del av vår lokale historie. De må tas vare på og det kan skje blant annet ved å bruke dem som veinavn.

Historielag i Kristiansand samlet på 1990-tallet inn lokale stedsnavn som kan finnes ved å søke på Historiske navn under Temakart på kommunens hjemmeside. Her kan man se hva lokale informanter ga av opplysninger om stedsnavnene. For Søgne finnes stedsnavn i boka «Navn i Søgne» fra 1989, og den inneholder mange tusen stedsnavn.

Stedsnavnene er en kulturskatt som må tas vare på.

På turkartet «Rosseland» over Vågsbygdskauen og østre del av Søgne står det at helleren i Grauthelleren ble delvis ødelagt i 1878 da veien fra Brennåsen til Kristiansand ble anlagt. Helleren var synlig til 1997. Det er ikke noen nærmere forklaring til navnet som kan komme av noe helt annet enn det som man først kan forbinde det med. Grauthelleren er et navn som har vært brukt i mange generasjoner og er godt rotfestet hos mange. Man kaster ikke bort gamle stedsnavn selv om det for enkelte ikke høres fint nok ut i dag.

For dagens innbyggere kan mange stedsnavn virke uforståelige. Enkelte kan ha sin opprinnelse tusen år tilbake. Skrivemåte og uttale kan ha endret seg til det ugjenkjennelige gjennom årene. Stedsnavnene er en kulturskatt som må tas vare på. Det er Kristiansand kommune som har ansvar for veinavn i boligområder, mens Statens vegvesen setter navn på kryss på europaveiene.