De siste ukene har det vært en løpende debatt i Fædrelandsvennen om folk som rammes av tøffere økonomiske tider. Det er en viktig påminner om at selv om vi alle er berørt av økende priser og utgifter, er det dem som hadde det tøffest fra før som merker det mest. Arbeiderpartiet ønsker debatten velkommen – og når Erna Solberg svinger valgkampbussen sin innom Kristiansand vil jeg gjerne utfordre henne på om hun gjør det samme.
I sommer ga Solberg et intervju der hun sa hun fikk «en klump i magen» av å tenke på de økonomiske utfordringene folk står oppe i nå. Det er fristende å spørre om denne klumpen egentlig er dårlig samvittighet. For hva gjorde Erna Solberg da hun selv satt med makten? Jo, ved hver eneste korsvei ble store skattekutt til noen av landets rikeste mennesker satt øverst på dagsordenen. Regninga ble ofte sendt til helt vanlige familier, gjennom økte barnehagepriser eller at det ble dyrere å pendle til jobben. Ikke bare det: De store skattekuttene ble også finansiert med noen av de mest smålige og målrettet usosiale kuttene vi har sett her i landet. Barn mistet støtten til et så nødvendig hjelpemiddel som briller. Syke folk på arbeidsavklaringspenger ble kastet ut i usikkerhet og fattigdom gjennom innføringen av et såkalt karensår. Og mennesker som er ute av stand til å jobbe, og derfor mottar en uføretrygd, fikk kutt i barnetillegget.
Hvorfor trekker jeg frem alt dette nå? Er ikke dette snøen som falt i fjor? Men så enkelt er det ikke. På Stortinget fremmer Høyre fortsatt forslag om å gjeninnføre karensåret, øke barnehageprisene eller kutte i midlene som går til å sikre en god videregående skole i Kristiansand. De kutter i tannhelsetilbudet, og den eneste reelle prioriteringen på helsebudsjettet er en øremerking til private tjenester. Og poenget med dette er at dette er politikk og prioriteringer som er viktig for folk selv på godværsdager, men som blir livsviktig når det er mørke skyer på himmelen. Om du allerede har problemer med å betale regningene eller sørge for mat på bordet, er målrettede kutt i viktige ordninger og ytelser en stein til byrden. Og dermed er det de som allerede har det tøffest, som får det enda tøffere.
Er det slike prioriteringer Erna Solbergs lokalpolitikere skal gjøre om de vinner makt i valget til høsten? Eller er det slik at klumpen i magen faktisk er dårlig samvittighet, og at Solberg nå ser at det hun gjorde som statsminister ikke står seg mot virkeligheten? I så fall får hun muligheten til å si det til folk i Kristiansand nå.
Kristiansand Arbeiderparti har heldigvis gjort en iherdig innsats for å demme opp for Solbergs knivskarpe kutt. Det var vi som sikra at barnetrygda ble holdt utenfor sosialhjelpen, og regjeringen og SV har fulgt dette opp i stortinget. Vi har bidratt til et mer seriøst arbeidsliv og jobba aktivt mot sosial dumping gjennom opprettelsen av FairPlay, og vi sier blankt nei til konkurranseutsetting blant annet fordi vi vet at det gir sykepleierne og helsefagarbeiderne våre dårlige lønns og pensjonsvilkår. Det viktigste vi har gjort i Kristiansand er å øke antall ansette familiekoordinatorer i «Nye Mønstre trygg oppvekst» fra 3 til 17(!) – programmet som intensivt bidrar til å få familier ut av fattigdom.
Jeg er skikkelig stolt over alt vi har fått til i Kristiansand. Høyre reklamerer stadig for eiendsomskattekuttet sitt i valgkampen – det som i realiteten er 17 kroner lavere eiendomsskatt for en gjennomsnittsbolig per måned. Politikk er å prioritere – vil du ha skattekutt eller økt innsats mot fattigdom. Arbeiderpartiet er tydelig på hva vi velger – nå er jeg spent på å se Erna og Høyre vise kortene sine. Hvem skal rammes av kuttene deres nå? Jeg håper vi får svar snart…