Det har aldri vært spennende å lese avisinnlegg fra stortingsrepresentant Kari Henriksen (AP). Hun står fremdeles på stedet hvil når det gjelder å forstå, enn si å vurdere den politiske utvikling nasjonalt eller lokalt. Som senior-representant på Stortingets sørlandsbenk har nok hennes kolleger for lengst innsett at representanten med lengst erfaring har lite eller ingen ting å bidra med for å kaste lys over landsdelens muligheter, og problemer, på kort og lang sikt.

Det kom ikke et pip, enn si et nødvendig skrik fra Kari Henriksen da sørlendingene ropte opp om urettferdighet og høy strømpris og usikker krafttilførsel i en nær fremtid. En enorm innsats fra kommuner og kraftselskaper i landsdelen førte til rikelig med billig strøm takket være utbygging av elver og fossefall. Den sørligste landsdel var fremst i landet i flere tiår. Situasjonen er den samme fremdeles, men urettferdigheten ligger politisk fast.

Mens Kari Henriksens parti er samlet til krisemøte i Oslo for med åpenhet og ærlighet å gjøre noe med partiets feilslåtte politikk, griper hun til pennen. I Fædrelandsvennens lørdagsavis 25. nov. slå hun ned på landsdelens viktigste ordfører som etter hennes mening ikke skjønner situasjonen. Det er det alene Arbeiderpartiet som gjør og griper til handling. Hun fremstiller sitt famlende parti som førende og fremtidsrettet. Med de samme skråsikre formuleringer, som hun har brukt i avisartikler i mange år, står hun selvtilfreds på stedet hvil.

De fremste politikerne i landsdelens viktigste lokale arbeider-parti, Kristiansand Arbeiderparti, har gjennom flere år måttet tåle at deres fremste kollega ikke bruker samme språk og bekymring i en vanskelig tid for regjeringspartiet her sør. Det er åpenbart at det fører til problemer for de som vil gjøre en innsats for å bygge opp Arbeiderpartiet i landsdelens største by. Og et samarbeid med de andre lokale partiene om felles spørsmål blir ikke lettere når parti-veteranen på Stortinget kjører sitt eget løp.