Representantene sier:

«Estimater (for eksempel rapport fra Thema for Agder Energi og Flytende havvind fra Menon economics) anslår rundt 50 000 norske arbeidsplasser knyttet til havvind.»

Antar det er denne rapporten de refererer til. Det er en rapport betalt av nettopp GCE Node/Framtidens havvind:

«Vi estimerer at en norskbasert industri innen flytende havvind vil gi totale sysselsettingseffekter (inkludert ringvirkninger) på mellom 11 700 og 52 300 sysselsatte i 2050. Hvor store de totale sysselsettingseffektene vil bli avhenger av hvor stort markedet vil være, samt hvor stor markedsandel norske aktører kan ta.»

Det er altså først i år 2050 at disse «50 000 arbeidsplassene» kommer, det unnlater forfatterne å si. Så framgår det ikke klart av rapporten hvordan Menon har kommet fram til disse tallene, men det kan virke som det i stor grad er basert på intervjuer med selskaper som ønsker å begynne med havvind. Altså en ren ønskeliste.

Det står ingen ting i rapporten at blir norske arbeidsplasser slik debattinnlegget hevder. Det er norske aktører sine totale arbeidsplasser som er tatt med her. I et internasjonalt marked vil en stor del ikke være norske. Så har de forutsatt at installasjonsprisen for flytende havvind vil bli ca 40 øre pr kwh. Den blir nok heller 2-3 kr/kwh.

Konsekvensen kan da lett bli at det blir svært få norske arbeidsplasser.

I utlysingen for Sørlige Nordsjø 2 sto det at mulige leverandører skulle vektes på hvor gode de var på bærekraft, klimafotavtrykk, sameksistens, natur, miljø, positive lokale ringvirkninger, kompetanseutvikling og utvikling av leverandørindustrien i Norge. Det er ikke tillatt etter EØS-avtalen å gi slike «fordeler» til norske bedrifter på bekostning av andre bedrifter og områder i EU. ESA har derfor ikke godkjent dette opplegget, og OED – Olje- og Energidep. har derfor måttet forandre disse kriteriene til minimumskriterier. Det betyr i praksis at selskapene som ønsker å få tildelt areal enkelt kan tilfredsstille kravene. I februar 2024 blir det da en ren økonomisk budrunde, der det selskapet som har laveste pris (laveste støttenivå pr kWh) vinner.

Konsekvensen av det kan da bli at all produksjon, sammenkobling, drift osv kan skje fra utlandet. Det vil da ikke bli en eneste norsk arbeidsplass.

I innlegget påpeker de at de ønsker «En samlet stemme» fra Sørlandet. Det er svært betenkelig at vindkraftbransjen på denne måten ønsker å stoppe all debatt og kunnskaper om de negative sidene av havvind. Dette noe vi kjenner svært godt igjen fra vindkraftdebatten på land.