Men myndighetene er jo ikke den største faren i dag, det er mine medborgere.
I dagens samfunn, med så mye av alt av inntrykk, holdninger, trender, forventninger som skal innfris... eller det vi tror vi må innfri.
Være en perfekt forelder, det perfekte par, den perfekte singel eller hvem som helst. Være «up to date» på trender, mote, interiør, trening, barnas fritidsaktiviteter, barnas utstyr i forhold til både privat, opplæring, idrett og privat. Listen er dessverre uendelig lang.
Jeg tror den listen gjør at det har bikka over for noen og har fått noen til å reise seg får å ta kontroll over egen tilværelse .
Det er i utgangspunktet bra, men:
Å ta i bruk de samme virkemidler som autoritære diktaturer, sensurere hva som skal leses/høres/ses er ikke veien å gå.
Som en veldig verdsatt kollega av meg postet på Facebook: «Du blir ikke fotballspiller av å se på fotballkamper, du blir ikke prest av å gå på gudstjenesten og du blir ikke skeiv av å gå på konsert.»
Det vi skal gjøre er å la våre barn å få innsyn i så mange ulike idéer, holdninger, tanker som mulig. Våre barn skal kunne ta et reelt valg og da må vi sikre at de har kjennskap til så mange ulikheter som mulig. Vi kan «selge» våre holdninger, meninger, livssyn ved å fortelle hva vi tror på og hvorfor.
Hva vi tror på, hva vi tror er rett, eller galt. Hvis du stiller deg i din fiendes hjørne, så gir dens holdninger faktisk mening.
Så alt koker ned til hvilket hjørne du velger å stå i.
Og det er det vi må lære våre barn – fra hvilket hjørne vil du se verdenen.