Vil ikke en anerkjennelse av Israel være en god måte for palestinerne å få oppmerksomhet om sin sak?
Grotesk terror – grotesk logikk
Udjus skriver videre at «De ser at når de ikke foretar seg noe som helst, skjer det heller ikke noe som helst. Bortsett fra at Israel fortsetter og forsterker okkupasjonen.» Men var det ikke slik at like før krigen så var Israel i samtaler med Hamas om å lette på forholdene i Gaza, om å la flere fra Gaza få arbeidstillatelse i Israel? Var det ikke slik at mens Hamas forhandlet med Israel, og lot som om de var interessert i å få til løsninger som ville gjort situasjonen bedre for sivilbefolkningen, så drev de i realiteten opprustning? Minst 5000 raketter er skutt opp fra Gaza. Hvordan har rakettene kommet til Gaza? Til et område som blir påstått å være fullstendig blokkert av Israel? Er de smuglet inn? Har Hamas brukt varer og utstyr som var beregnet på å lette situasjonen til sivilbefolkningen, til å produsere disse rakettene?
Udjus skriver at Israel oppretter nye bosettinger «på palestinsk land». Før Israel overtok kontrollen på Vestbredden (Judea og Samaria) var det Jordan som (ulovlig) hadde kontrollen. Før det var det britene, og før det var det tyrkerne. Kan Udjus på en enkel måte fortelle når og hvor palestinerne fikk det han kaller «palestinsk land»?
Udjus mener at palestinerne «sitter maktesløse tilbake» og at flere arabiske land gradvis har forlatt dem. Disse landene er antagelig lei av at palestinerne gang på gang svarer nei til avtaler med Israel som ville innebære fred, land og anerkjennelse.
Udjus skriver at PLO/Fatah som styrer på Vestbredden ikke har ført palestinerne nærmere drømmen om en egen stat, men nevner ikke hvorfor! Grunnene er at palestinerne dessverre har en tragisk ledelse både på Vestbredden og i Gaza. De palestinske lederne og ekstremistene vil ikke anerkjenne Israel. De mener Israel er opprettet på feilaktig grunnlag, og må opphøre å eksistere. Et krav som for øvrig støttes av den norske Palestinakomiteen.
Udjus avslutter sin artikkel med at når krigen er over, vil to realiteter være de samme: Palestinerne forsvinner ikke. Det gjør heller ikke staten Israel. Men staten Israel forsvinner hvis Palestinakomiteen og deres støttespillere i Midtøsten seirer i den kampen de kjemper. Og det ville blitt en stor politisk og menneskelig tragedie. Derfor er det første steget mot fred at palestinerne anerkjenner staten Israel.