Over halvparten av velgerne til Frp tror at menneskene ikke har hovedansvaret for klimaendringene.

Mange nordmenn avviser at menneskelig påvirkning er en hovedårsak til klimaendringene som stadig blir mer tydelige og alvorlige. 2023 ligger an til å bli det varmeste året som er registrert noen gang. Meteorologer melder om nye varmerekorder, tørke, oversvømmelser og skogbranner i mange land verden rundt. Samtidig smelter isen raskt både i Arktis og Antarktis.

Klimaforskere har siden 1980 kommet med kraftige advarsler om faren for globale klimaendringer, men disse advarslene har ikke blitt tatt alvorlig. Fra starten av den industrielle revolusjonen og fram til i dag har mer enn halvparten av det globale CO2-utslippet faktisk skjedd etter år 1990.

En kan spekulere over hvorfor klimaskepsisen er så stor i Norge, i et land med et høyt utdanningsnivå. En grunn er sannsynligvis at vi er en storeksportør av oljeprodukter og har bygd opp et pensjonsfond på rundt 15.000 milliarder kr. Vi rammes også mindre av klimaendringene siden vi bor i en temperert klimasone med lavere temperaturer enn land som ligger nærmere Ekvator.

Et argument som går igjen hos mange godt voksne, er at Norge er et lite land, og at det betyr lite hva vi gjør. Noen lukker øynene for det som skjer og tenker at det er mer folkerike nasjoner som Kina og India som må kutte utslipp, enda hver innbygger her har bidratt lite til klimaproblemet.

Norge har under 0,07 prosent av verdens befolkning, men hadde i fjor en svimlende inntekt på salg av olje og gass på 1457 milliarder kr. Disse inntektene er det mange andre land som ønsker å få en del av. Da energiministeren i det afrikanske landet Gabon nylig ble kritisert for å planlegge oljeutvinning i landets egen regnskog, gav han denne kommentaren til The Guardian (min oversettelse): «Land som Norge og Storbritannia bør ikke belære afrikanske land om at de ikke må utvinne sine oljeressurser. Det er grusomt å bli fortalt dette av land som har sluppet ut mesteparten av denne CO2».

Det er lett å skylde på politikerne når det er et stort sprik mellom ord og handling, men mange norske politikere er for lite konkrete når de diskuterer klimapolitikk. Energipolitisk talsperson for Frp, Marius Arion Nilsen, hadde 23.05 en kommentar til den nevnte lederen i Fædrelandsvennen. Nilsen hadde mange faktaopplysninger i artikkelen og hevdet at dagens norske klimapolitikk er preget av symbolske tiltak. Derfor hadde det vært interessant om Nilsen kan beskrive hvilke klimatiltak Frp vil prioritere fram mot 2030; og helst også størrelsen på utslippskutt denne politikken vil føre til.