Udjus stiller spørsmål ved om det er noen forskjell mellom å sette en makspris til sluttbrukerne gjennom en kompensasjonsordning og fastprisavtaler til rundt 70 øre. Og svaret til det er enkelt og greit ja. Ved å sette en makspris til sluttbrukerne må fellesskapet betale for forskjellen mellom maksprisen og den reelle kraftprisen. En slik løsning betyr altså at kraftmarkedet skal få dure videre uforstyrret med strømselskap som søker maksimal profitt.

En kompensasjonsordningsmodell med makspris på 45 øre vil koste fellesskapet rundt 150 milliarder kroner. Ikke så langt fra den totale kostnaden for å drive alle norske sykehus.

Regjeringen jobber nå med å endre grunnrenteskattleggingen som strømselskapene betaler ved salg av strøm. De skal gå fra å betale skatt av markedsprisen til å betale skatt av den avtalte fastprisen. Grepet fjerner altså risikoen ved at markedsprisen på strøm svinger, og knytter risikoen bare til produksjons- eller innkjøpspris.

Kostnaden for å produsere kraft ligger nokså stabilt. Dermed legger skattegrepet døren åpen for kraftprodusentene for å igjen gi husholdninger og næringsliv glede av den rimelige fornybare krafta vår.

Fastprisavtalene vil altså bare redusere inntjeningen fra skattleggingen av kraftselskapene, og blir ingen utgiftspost som kan true velferdstilbudet vårt – slik som makspris ville gjort. Forslaget fjerner heller ikke de positive effektene av at strømselskapene konkurrerer om strømkundene gjennom å tilby en lavest mulig pris. Forskjellene på fastprisavtaler og makspris er stor.

Udjus tar også opp vannstanden i magasinene våre. Det er god grunn til å bekymre seg for den. Så for å sikre denne skal vi sette et minimumskrav til fyllingsgraden. I tillegg tar vi grep for mer nasjonal styring gjennom at vi har begravet den planlagte kraftkabelen til Skottland, vi får all strøm fra første del av havvindsatsingen vår til norsk fastland og Senterpartiet sier nei til EUs fjerde energimarkedspakke.

Krafta vår er bygd opp i fellesskap av lokale kraftlag og felles skattekroner fra lenge før vi jobbet opp oljefondet. Årsaken til at vi i byer og bygder la ned en enorm fellesinnsats for å gi strøm til hus og næring er at krafta vår er en grunnleggende infrastruktur. En infrastruktur som legger grunnlaget for at vi kan skape verdier og varme hjem på naturressursene våre.

Derfor er krafta i Norge i all hovedsak offentlig eid. Selskap i offentlig eie skal ha en sunn inntjening. Men de skal ikke ha superprofitt på bekostning av de de er til for. Derfor foreslår regjeringa at det skal være en maksgrense for prispåslag i fastprisavtalene.

Bekymringen for de høye strømprisene vi opplever kommer fra de fleste hold. Både næringslivet og ordførere er bekymret for hva denne strømprisen vil gjøre med verdiskapingen i Agder. Med all grunn.

Gjennom den skatteendringen som regjeringen foreslår og tydelig eierstyring fra de kommunale og statlige eierne av kraftselskapene kan vi sammen bidra til et mer stabilt kraftmarked. Og dermed bedre forutsigbarheten for næringslivet og husholdningene.

Dette vil stabilisere kraftprisen for husholdninger og næringsliv i ei urolig tid.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.