Velferdsstat er det mest brukte slagord i dagens politikk og valgkamp. Spesielt gjentas dette som et politisk credo og trosbekjennelse i det røde spekteret av den politiske skala.
Målet nås ved ukritisk å pøse skatte- og oljemilliarder inn i offentlig sektor. Det bevilges rundhåndet støtte til kommuner, fylker og statlige instanser, subsidiebønder og klientifiserende prosesser i Nav, direktorater, og tilsyn for å sikre alle en stadig større del av velferdskaka.
Men nå er vi så kakemette at helsevesenets sengeposter knaker i sengestolpene. Vi er overvektige, vulgære og oljesmurte nordmenn som ter oss som bortskjemte, rusede russ i en russebuss.
Vi er overvektige, vulgære og oljesmurte nordmenn som ter oss som bortskjemte, rusede russ i en russebuss.
I øst stiger gamle fiender av demokratiet fram, som røde ildkuler. Der er demokratiet en trussel mot diktatorenes makt. Siden forrige verdenskrig er land etter land falt under deres hardhendte «beskyttelse». Det finnes ikke et eneste land i Kinas nærhet som ikke trues og trakasseres av dette herrefolket og deres imperialistiske mål. Anders Magnus’ krystallklare artikler er skremmende lesning. Kina-Russland-Nord-Korea og deres allierte er fiender av den demokratiske verden. NATO, USA, Stoltenberg og Biden har gnålt i flere år om at Norge og andre europeiske land må oppfylle 2 prosent-målet til forsvaret. Ikke minst Norge bør klare dette målet enkelt med de ressurser vi har. Og med vår utsatte posisjon.
Dessverre er vi sørgelig naive. Flikker på noen milliarder histen og pisten. Sånn for syns skyld. For våre fiender må vi minne om en syltegris med begge framlabbene godt oppe i grillen allerede.
Vi tror olja vil beskytte oss slik regjeringen Nygaardsvolds naivt trodde på vår nøytralitet i 1940. Den arbeiderpartiregjeringen svek landet og la det åpent for nazistene slik regjeringen Støre nå gjør det samme, 83 år senere.
Er en elefantsyk velferdsstat en trussel mot vår nasjonale sikkerhet? Stemmer det at Norge har en dobbel så stor offentlig sektor som Danmark, regnet etter folketallet? Stemmer det at Norge har et nesten tre ganger større statsbudsjett enn vårt større naboland Finland? Og at vår offentlige forvaltning er like stor som i det dobbelt så store Sverige? Og stemmer det at den offentlige sektor er nesten 3-doblet siden midten av 1970-tallet?
Hvorfor har da ikke Norge en langt høyere levestandard enn våre naboland, som likevel ligger godt foran Norge på Tilfreds-med-livet-barometeret? Vær snill å faktasjekke meg. For jeg må da ta feil?
Joda. Selvsagt. Vi skal ha en effektiv og resultatorientert offentlig sektor. Helsesektor, undervisning, nødetater, etc, skal for all del bestå og styrkes. Men vi trenger ikke dobbelt så mange offentlige byråkrater, papir- og digitalflyttere som våre naboland, som i all anstendighets navn er vel så utviklede velferdsstater som Norge?
Vi har ikke råd til å sløse bort flere hundre milliarder av samfunnets felleskasse på en ineffektiv, kaffesvingende statlig og kommunal sektor? Hva skal vi med alle disse overbefolkede tilsynene, direktoratene, utvalgene og kommisjonene som bader i statskassa i en naiv tro på at det er deres egen private svømmebasseng.
Effektiviser det offentlig etter mønster fra for eksempel Finland. Overfør 250.000 paragrafryttere fra det offentlige til førstegangstjeneste, sivilforsvar, et kraftig opprustet heimevern, helsesektor og ungdomsarbeid. Da får vi ca 250 milliarder frigjort til å styrke forsvaret, det sivile samfunn, og sikre at Norge forblir en fri og demokratisk nasjon også de neste generasjoner. Og gjør førstegangstjenesten toårig og om til en bachelorgrad.
Det mest effektive vi kan gjøre for å styrke forsvaret, er å slutte å handle med Kina. Dette er samtidig et av de beste klimatiltakene som finnes.