Jeg syntes da at denne amerikaniserte trenden var unyttig og mente den hadde et eneste mål; å tyne penger ut av lommeboka mi.
De fem årene gikk særdeles fort, og plutselig hadde barna mine nytte av et større nettverk med andre barn fra både klassen og nabolaget. Som tilbakeflytter til kommunen etter 17 år innså jeg at min egen ungdomstid hadde lite til felles med den barndommen mine egne barn står i.
Barn leker ikke lenger med hverandre ute i all slags vær og har ikke gata utenfor huset som et felles ankerpunkt for fysisk utfoldelse og rampestreker. Å bli motivert til fysisk utfoldelse begrenser seg til de dagene været tillater at vi kan slippe å gå med regnjakke og tre lag med klær under. Rampestrekene oppdager man noen ganger i gata, og vanligvis er de ganske uskyldige enda.
Selv var jeg en ganske ivrig rampunge, og husker enda hvilken skrekkblandet fryd det var å løpe fra naboene med barna i nabolaget etter å ha ringt på og stukket av. Eller gnisset med isopor på vinduene. Vi hadde mange felles opplevelser ute, der naboene dessverre var offer for en del av dem.
Halloween var hos oss nesten hele året, men vi visste ikke det da. I dag har barn heldigvis også skolefritidsordning etter skolen, og har muligheten til å være sosiale og utfolde seg etter skolen frem til ettermiddagen, men dessverre er det ikke alle barn som kan benytte seg av det tilbudet fordi dette koster en god del penger eller barna ikke har lyst å dra dit, men heller vil hjem.
Der er det nemlig noe enda mer fristende: en skjerm. Skjermen er både en redning og en forbannelse. I hvert fall i vårt hjem. De digitale enhetene har blitt en møteplass for venner som er fjernt og nært og ikke minst familien på andre siden av landet, noe jeg setter stor pris på. Vi har ikke mulighet til å treffe dem så ofte og heller ikke ringe på døra om de vil kjøpe doruller for idrettslaget eller «knask eller knep» under halloween. Den digitale møteplassen har blitt så attraktiv at selv om man ikke treffer på de man kjenner på digitale plattformer, så treffer man resten av verden på spillplattformer. Man føler seg ikke alene selv om man ikke snakker med noen, men kan likevel ende opp med å bli ensom når alle på andre siden av skjermen likevel er fremmede.
Når dagen endelig har landet med middag, lekser, tilrettelagte fritidsaktiviteter og litt diskusjoner om hva resten av timen før leggetid kan fylles med, så ender det gjerne med å være inne.
Så er det en ting jeg ønsker velkommen i denne digitale tidsalderen, er det festlige arrangementer som kan inkludere naboungene på ny. «Merkedager» de har anledning til å glede seg over fordi det gir felles opplevelser, og nye erfaringer med å bli kjent med hverandre uten at voksne henger over og forteller dem hvilke regler som gjelder (selv om normal høflighet skal og bør være gjeldende). Felles opplevelser som gir nytt liv til lek, utfoldelse og nye bekjentskaper på tvers av vennelag og vennegjenger.
Er det en ting jeg ønsker velkommen i denne digitale tidsalderen, er det festlige arrangementer som kan inkludere naboungene på ny.
Halloween handler så mye mer om felles gleder og fysisk tilstedeværelse enn om kjøpepress, selv om jeg kjenner på at denne siden av hele trenden burde vært reversert og at bærekraft burde fått større oppmerksomhet når det kommer til kostymer og utkledning.
Halloween forsvinner ikke, selv om et knippe foreldre ønsker seg det. Kanskje fordi det tar mye plass i en hverdag, koster penger (noe det ikke nødvendigvis må) og at man hyller død og fordervelse, så handler halloween først og fremst om lek og fellesskap man bygger videre på. Det burde i fremtiden finnes mulighet for å åpne opp for byttestands med kostymer i forkant for å redusere kjøpepress på samme måte som man gjør med andre brukte klær. Jeg synes halloween er en god mulighet for inkludering.
Oppmuntre ditt barn til å få flere venner og utvide sitt sosiale nettverk, benytt muligheten. Selv om man kjenner på å følge sosiale konvensjoner, kan man likevel kjenne seg fri til skille seg ut med sitt eget kostyme som kan lages helt selv. Oppmuntre til å la alle bli med, og strekk ut en hånd i frivillighetens år. Vi trenger egentlig merkedager som halloween der vi som mennesker kan treffes i rare kostymer, selv om det sitter langt inne å innrømme det.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.