En rekke nye og flotte fengselsbygg skulle ikke tyde på en kriminalomsorg i pengemangel, men statens krav til effektivisering fører til at flere av landets soningsanstalter må spare inn store beløp i fra før pressede økonomiske rammer.
Agder fengsel er et av de største og nyeste i landet, og ble planlagt som en avdeling med 330 ansatte. Da avgjørelsen ble tatt i 2017, ble Agder fengsel delt i to avdelinger, med 200 innsatte i Froland og 100 i Mandal.
To avdelinger medfører at noen funksjoner må dekkes begge steder, men det ble ikke hensyntatt når endelig bemanning ble landet. Resultatet er i dag at avdelingen i Froland har 40-60 færre ansatte enn planlagt. Det kan nevnes at det trengs 6-8 ansatte for å dekke 1 stilling i helkontinuerlig tjeneste 24/7.
Innsparingskravet er 20-30 millioner, et krav det er umulig å innfri uten at innholdet i fengselet rammes hardt.
Det er viktig å merke seg politikernes og kriminalomsorgens mål og ambisjoner for soning av alle ulike straffeformer – tilbakeføring til et verdig og samfunnsnyttig liv, og er fundamentet i kriminalomsorgens samfunnsoppdrag. Alle planer, både fysiske og funksjonelle, er bygd på dette viktige prinsippet, og begge fengslene er godt tilrettelagt for å oppnå målsettingene. Selve fengselet er moderne, digitalisert og er bygget for helt nye samværsformer som gjør soningshverdagen mest mulig lik en normal hverdag.
Men helt vesentlig for tilbakeføring til et normalt liv utenfor murene er menneskelig kontakt, motivasjon, skolegang, yrkesopplæring og personlig oppfølging, slik det ble uttalt fra alle øvrighetspersoner ved åpningen. Uten målrettet og tett oppfølging under soningen er alternativet oppbevaring, fortsatt stigmatisering i rollen som fange og kriminell og nye runder med kriminalitet etter soning. Med dagens politikk er dette et helt åpenbart resultat.
Innsparingskravet er 20-30 millioner, et krav det er umulig å innfri uten at innholdet i fengselet rammes hardt.
Agder fengsel startet altså opp med et langt lavere antall betjenter enn forutsatt. Allerede før nye sparetiltak er muligheten til oppfølgingen av de innsatte langt unna målsettingen. Det er et stort paradoks at en rik stat ikke unntar de aller svakeste og mest utsatte når det skal spares. Sentrale politikere, som i realiteten råder over alle statens midler, lukker ørene for grunnleggende behov i kriminalpolitikken og ser en annen vei når de hører om konsekvensene av innsparingstiltak for de ansatte og innsatte i fengslene. Kan det være at mer penger til fengslene ikke en politisk vinnersak, og at våre sentrale politikere derfor lukker ørene for konsekvensene av trange rammer for kriminalomsorgen?
Som ordfører i en kommune med et stort fengsel, er det en belastning å stilles til ansvar for sentrale politikeres åpenbare ansvarsfraskrivelse på dette feltet, når helt åpenbare misforhold mellom ord og handling kan dokumenteres. Både fengselsledelse og ansattes organisasjoner har påpekt disse realitetene i kriminalomsorgen i en årrekke, uten oppfølging fra Stortinget.
Det er en skam for vårt velferdssamfunn som flyter over av penger, at de innsatte, som i de aller fleste tilfeller har en oppvekst og en bakgrunn som de aller fleste av oss er ukjent med og skånet for, heller ikke i fengsel skal få den hjelp og oppfølging de helt åpenbart trenger. Vi håper våre sentrale politikere og ny regjering tar denne saken på alvor, og at vi nå ser handling til beste for samfunnets utstøtte. Har vi i Norge ikke råd til å gi de innsatte en reell mulighet til tilbakeføring til samfunnet, og er de millionene som igjen skal spares ved Agder fengsel så viktige for staten Norge at vi bevisst setter til side våre målsettinger med kriminalpolitikken?
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.