Nå er det ikke sikkert at mine erfaringer har allmenn gyldighet. Men når det er flere kommuner som har hatt lignende, negative erfaringer, kan man få inntrykk av at det sannsynligvis finnes et mønster.
Jeg vokste opp i Laksevåg kommune. En jordbruk- og industri-kommune. Kommunevåpenet var et tannhjul og kornaks. Jeg var kjæreste til ei jente som bodde i Fana, der det bor mennesker som er rike, så mor gikk hjemme. Deltok i veldedig arbeid. En annen mor kommenterte datterens kjæreste slik: «Laksevåg? Går det an å bo der?»
Vi bygget et nytt, flott rådhus som ble innviet i 1961. Det inneholdt bl.a. bibliotek. Ikke helt ulikt rådhuset i Songdalen. Laksevåg bibliotek ble stengt av Bergen kommune i 2004. Det var 32 år etter at vi ble slått sammen. I vår tid går alt mye fortere. Så hvor mange år vil det gå før Songdalen bibliotek kan bli lagt ned av Store Kristiansand? Kristiansand sliter jo med økonomien. Tør noen tippe når de kan legge ned biblioteket i Songdalen?
Og det er mer. Da Høyre, Venstre og FrP slo Søgne og Songdalen sammen med Kristiansand, hadde Songdalen god økonomi. Nå er vi sammen med Kristiansand og har havnet i samme økonomiske uføre som Kristiansand etter sammenslåingen. Her har vi god, tallfestet dokumentasjon.
Nå finnes det kanskje en løsning. Se til Bergen. Bergen solgte Laksevåg rådhus 30. juni 2007, 20 millioner under takst. Kristiansand kan også bedre sin økonomi ved å selge rådhuset i Songdalen. Tør noen tippe når det skjer? Store Kristiansand kan jo ikke fortsette å redusere utgifter til skole, helse og omsorg i det uendelige, selv om de hittil velger ut disse sårbare gruppene som salderingsposter i sin økonomi.
Sporene skremmer. Det er fortsatt mulig å redde både Søgne og Songdalen når vi nå har fått lov til å la vår stemme bli hørt i en folkeavstemming. Nåværende kommunestyre ville som kjent ikke det.