Det er likevel mitt inntrykk at for mange butikker i en periode heller valgte å kaste fullt brukbare varer enn å sette ned prisen, eller gi varene bort til institusjoner o.l. For ofte kunne man lese om folk som fant fullt brukbare matvarer i butikkenes søppelcontainere. Det gjaldt nok spesielt ferskvarer, inklusive brød, frukt og grønnsaker. Jeg tror imidlertid at kastingen den siste tiden har avtatt, og at varer i større grad er blitt satt ned i pris eller blitt gitt bort. Men praksisen har nok variert fra butikk til butikk.

Matsvinn-utvalget, som leverte en omfattende rapport i begynnelsen av januar, kommer imidlertid med helt nye anbefalinger. Målsettingen er at det norske matsvinnet, som i dag utgjør 450.000 tonn per år, skal reduseres med 50 prosent frem til 2030. En ambisiøs målsetting som ikke vil kunne oppnås uten nye retningslinjer/lover gjennom hele verdikjeden. Hvordan de nye retningslinjene/lovene vil bli, gjenstår å se, men det er rimelig å anta at det vil komme innstramming av dagens regler/rutiner på flere områder.

I rapportens forslag til tiltak lyder ett av forslagene som følger:

«TILTAK 7.1: INNFØRE KRAV OM NEDPRISING

Problembeskrivelse:

Nedprising har vist seg å være et effektivt tiltak for butikk, men det finnes fortsatt potensial for økt utbredelse, særlig for varegrupper uten datomerking som f.eks. brød/bakervarer og frukt/grønt.

Tiltaksforslag:

Det stilles krav til at alle dagligvarebutikker uansett størrelse og beliggenhet, systematisk innfører nedprising for alle store varegrupper der det er hensiktsmessig. Det vurderes om krav til nedprising også skal omfatte kiosk, bensin, service (KBS).»

Det bemerkes at tiltakene krever endring i lov. Min oppfatning er at dette vil skje, men å vedta nye lover tar tid. Jeg tror imidlertid at dagligvarekjedene vil forsøke, så langt de kan, å følge opp forslagene fra utvalget, og at det vil skje raskt.

Noe har allerede skjedd. Det vil være dårlig reklame for den, eller de kjedene, som ikke tar de fleste av Matsvinn-utvalgets forslag til følge dersom konkurrentene kanskje gjør det. Det er mye penger å spare for bevisste forbrukere ved å benytte seg av dagligvarekjedenes ukes-tilbud, men det kan være like mye, eller kanskje enda mer, å spare ved å være bevisst på utkikk etter varer som blir nedpriset pga. «holdbarhets-dato», men også andre varer som bakervarer og frukt/grønt.

Skinke og annet vakum-pakket pålegg blir ikke dårlig dagen etter utløpsdato, ofte kan det være holdbart i flere uker etter utløpsdato. Det merkes fort på lukten når pakken åpnes dersom noe er blitt dårlig, men den risikoen kan det lønne seg å ta så lenge kvaliteten i de aller fleste tilfellene vil være god dersom varene oppbevares riktig og ikke blir liggende for lenge.

Enda mer «verdifulle» kan varer som har merkingen «Best før, men ofte god etter», være. Ingen butikker vil selge varer, der datoen er overskredet, til full pris. Noen varer blir priset ned med 50 prosent, andre med 30 prosent. Men aller mest lønnsomt kan det kanskje bli å kjøpe nedsatte bakervarer og frukt/grønt.

For dem som har anledning til å foreta innkjøpene når som helst på dagen kan det være lurt å finne ut av butikkens arbeidsrutiner. Jeg vil anta at kontrollen av dato-varer skjer på et bestemt tidspunkt på morgen/formiddag eller på kveldstid, og kanskje på visse dager. Derfor er det selvsagt en fordel å komme til butikken så fort som mulig etter at nedprisingen har skjedd. Da er utvalget av nedprisede varer størst.

Som gammel dagligvare-kjøpmann er jeg ikke bare blitt «tilbuds-hai», men jeg har gjort det til fast regel å oppsøke hyllen for nedsatte varer først. Hvorfor betale mer enn nødvendig for varer som fortsatt har god kvalitet? Det er bare sunn fornuft.