Begge sider fronter sin sak med hjerte, sjel og overbevisende argumenter, men vi opplever også at det tidvis er lite fakta og mye følelsesmessig synsing som ligger til grunn.
I brosjyren fra «Ja til Songdalen Kommune», fremgår det at vi i Songdalen, og dermed også Finsland, har mistet mange verdifulle tjenester. Det kan nesten se ut som det så vidt er forsvarlig å bo her på toppen av Kristiansand – så dårlig stilt som det står til her. Særlig blir helsetjenester og nærhet til disse trukket frem. I den anledning vil vi gjerne fortelle litt om vår erfaring med å være avhengig av tunge, omfattende og spesialiserte helsetjenester i hjemmet over flere år.
Datteren vår er født med en svært sjelden genfeil. Hele livet sitt har hun trengt hjelp og oppfølging av en drøss ulike fagfolk og profesjoner, og mange har kjørt fra alle kanter av Kristiansand kommune for å gi henne den hjelpen hun trenger der hvor hun er – her i Finsland. Da hun var to år, ble det nødvendig å overvåke henne mens hun sov. Hver natt, hele natten. I løpet av få uker ble hun innlemmet i Kristiansand kommunes nattjeneste for barn, og hver kveld kommer en kjent, trygg og kvalifisert nattevakt hjem til oss for å passe på at barnet vårt sover trygt.
Nattjenesten er organisert under Lillebølgen avlastningsbolig, og nattevaktene våre får opplæring der. Det gjør også at dersom en nattevakt blir syk, eller noe annet oppstår, er det alltid noen som svarer på telefonen og hjelper oss å finne løsninger. Da vi begynte med nattevakt, fortalte saksbehandler oss også om nettopp Lillebølgen. Hun ville at vi skulle vite om tilbudet, til den dagen vi kanskje trengte mer avlastning og hjelp.
Den dagen kom. Lillebølgen ble vår datters andre hjem, og de ansatte er som hennes andre familie. Lillebølgen og nattjenesten utgjør sikkerhetsnettet vårt. Det føles utrolig trygt å bli møtt av et kommunalt system som har gjort det før – som har rutine, erfaring og kompetanse, som er robuste i tjenestetilbudet fordi vi er mange som mottar de samme tjenestene. DET er «nærhet og trygghet» og «omsorg som skinner» - som ja til reversering-gruppen skriver. Vi blir stadig flere som trenger mer spesialiserte helsetjenester, og de skal vi ha der vi bor.
Utfordringen ligger i at små kommuner, får for små fagmiljøer til at man kan lage spesialiserte tjenestetilbud som også er store nok til å være robuste. Det blir sårbart. Det er mindre avgjørende hvor sykepleieren som kommer hjem til deg har sin base, enn at han har kompetanse på det du trenger hjelp til. Også Statsforvalteren trekker frem dette som en stor utfordring for Søgne og Songdalen, dersom reversering skulle bli en realitet.
Familier som vår vil få et dårligere tilbud, det er helt sikkert. Det er likevel ikke sånn at vi opplever Kristiansand kommune som perfekt. Som alle andre kjemper vi stadig kamper og opplever frustrasjon i møte med forvaltningsapparatet. Økonomien er stram, tjenester legges ned og reduseres, og vi står ofte ganske langt fra hverandre i forståelsen av hva et reelt hjelpebehov faktisk er. Imidlertid er ikke dette noe som vil løses ved å bruke enorme summer på reversering av den kommunen og det tjenesteapparatet vi faktisk har i dag. Heller omvendt. Derimot vil det nok kunne utgjøre en forskjell om vi alle legger engasjementet vårt i å jobbe for at Kristiansand kommune skal bli så god som mulig for oss alle å leve i.