Når Start taper for Fredrikstad i 2023 registrerer jeg resultatet ved en tilfeldighet på VG Live. Jeg tenker ikke nevneverdig over det.

Jeg er 34 år.

Noe har skjedd med følelsene mine overfor klubben i mitt hjerte den siste tiden. Der jeg før kunne juble, heie, le og gråte, føler jeg meg i dag mer likegyldig.

Men det handler ikke om resultatene i kampene.

Det handler om hva følelsene mine forteller meg når jeg ser hvordan klubben opptrer etter kampene.

Etter kampen mot Fredrikstad denne helgen står Startsupportere og roper, skriker og skjeller ut spillerne. Basert på hva jeg ser får det meg først til å spørre meg selv: Hvem er disse folkene som spillerne skal blø for drakta for?

Det fremstår for meg helt uansvarlig, ukritisk og uanstendig å fremstå på denne måten. Er det disse folkene som spillerne reiser rundt for å underholde, prestere for, please?

Men så tenker jeg videre: det kan ikke være så enkelt at et sinneutbrudd får meg til å bli  både flau og få avsmak i munnen. Det må ligge dypere.

For noen runder siden sto sportssjefen og skjelte ut motstanderlaget på live fvn-tv. Ikke bare fikk han holde på i flere minutter, men ingen grep inn for å stoppe ham. Han ble ikke avbrutt av verken reporterne eller noen andre i organisasjonen Start. Han fikk også lov til å bli intervjuet etterpå, dog med lite fokus på hans utagerende atferd. Fædrelandsvennenes reportere viste ikke tegn til å se på hendelsen som uakseptable da sportssjeftens atferd verken ble avbrutt, eller ble stilt kritiske spørsmål ved av Sørlandets største mediehus.

Dette er det jeg ser utad. Og det får meg til å undre meg:

For for meg fremstår det utad som at Start er en grenseløs organisasjon, hvor det å skjelle ut noen faktisk er så akseptert at det kan skje på direkte-tv uten å få konsekvenser. Dette er svært alvorlig i mine øyne.

Når heller ikke reporterne tar sitt samfunnsmandat i bruk ved å utøve kritisk journalistikk på direkten, er det etter mitt syn et varsko om manglende ansvarsfølelse. Og det er dette som supporterne hjemme i stuene sine ser. De ser at det er greit å kjefte og smelle. Ingen griper inn, eller sier noe på det. Og hva skjer når disse folkene reiser på bortekamp? Den samme atferden de har sett på tv av sine forbilder i Start, som ikke blir satt grenser for, som tydeligvis aksepteres, kommer til uttrykk igjen, bare denne gangen gjennom supporterne på tribunen.

Jeg må legge til at jeg ikke er imot at supporterne uttrykker sine følelser. Men jeg opplever at uttrykksformene som kom til syne på Fredrikstad stadion i helgen vitner mer om et symptom på supportere som handler på samme atferdsmønster som en grenseløs organisasjon, samt et mediehus som ikke tar sitt samfunnsmandat på alvor. Det er med andre ord ikke underlig at supporterne utviser disse reaksjonsmønstrene, det fremstår tilsynelatende som forventet. De har jo lært dem av sine forbilder i både Start og sin mediekanal.

Det som nå er viktig er at man ikke blir passive tilskuere, men tar dette på alvor. Man får de supporterne man fortjener.

Det er viktig å ha i mente for en klubb som ønsker å etablere seg i toppen av norsk fotball. Og som ønsker å satse på å fylle stadion uke etter uke.

Jeg håper virkelig at Tjelmeland og co får skuta på rett kjøl og får til bedre resultater fremover. Men det skal virkelig mye mer enn det til før jeg setter mine bein igjen på Sparebanken Sør Arena. Og det handler om hvilke holdninger og verdier man viser utad.

Enn så lenge er følelsene mine for Start der ennå. Uten dem hadde jeg ikke fått ut denne frustrasjonen av et leserinnlegg. Men de er på god vei til å bli likegyldige for Idrettsklubben Start.