Velgerne valgte i fjor høst en politikk for mer solidaritet, mer rettferdig fordeling av skattepengene våre, mindre privatisering og en politikk for vanlige folk i hele landet.

I krigens skygge bor usikkerhet og uro. Ikke nødvendigvis som frykten for livet vårt, redsel for å bli skutt, tvangsflyttet eller å måtte flykte, slik de som står i krigens øye møter. Nei, i krigens skygge kommer uroen for framtida, uroen for om jeg kan klare økte strømpriser og matpriser. Hva vil dette bety for meg og min familie, for mine barn og våre muligheter til å leve som før?

Mens flyene til utlandet fremdeles er fulle, køene utenfor Louis Vitton i Oslo fremdeles er lange, sitter uføretrygdede og alenemødre i mørke og tør ikke dusje. Forskjellene mellom folk er fremdeles for store. Vi må ikke tro at krisen rammer alle likt.

Og det var et svært tydelig signal fra velgerne i fjor høst: vi vil ikke lenger ha en politikk for økte forskjeller.

Arbeiderparti-Sp-regjeringen leverte en formidabel snuoperasjon. Skatten ble fordelt med mer til alenemødre og barnefamilier, kutt i velferd ble til satsinger i for eksempel brillestøtte og tannhelse, barnehager ble billigere og gratis SFO ble innført. Karensåret i AAP-ordninga ble fjernet, tusenvis av unge kom i jobb. Arbeidslivet ble endret på rekordtid med regler som sikrer rett til heltid, sikrer pendlere økte rettigheter og et samarbeid med fagbevegelsen som slår kraftig med på arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Det kuttes i oljepengebruken og føres en trygg økonomisk politikk.

Da krigen kom og Putin strupte energitilførselen til Europa, kom denne regjeringen med Europas mest omfattende og rettferdige strømstøtteordning som ett av de første landene.

Arven etter Solberg-regjeringene var stadig flere utenfor arbeidslivet, 115.000 barn i vedvarende fattigdom, store urettferdige kutt som brillestøtte, innføring av karensår i AAP-ordningen, økte priser for helsetjenester og barnehageplass og en storstilet kommersialisering. Den største arven var likevel et formidabelt skattekutt til de med mest fra før. 36 milliarder til urettferdige skatteløsninger – et særdeles dårlig utgangspunkt for å møte en krise på en rettferdig måte.

Nå er det viktig at vi setter det viktigste først. Vi må fortsette å stå opp for en politikk for rettferdighet og solidaritet. Prisene på krafta må ned, vi må ha forutsigbar og rettferdig energiforsyning med levelige priser for vanlige folk og bedrifter som sliter. Energipolitikken må være rettferdig og treffe de som trenger det mest. En regjering som prioriterer offentlige sykehus og skoler, slik at ikke fellesskapets penger går til internasjonale konsern i utlandet.

Vanlige folk i landet trenger at vi også i kriser gjør det viktige viktigst: bruke våre felles penger fornuftig, utvikle mer trygg økonomisk styring, mer rettferdig fordeling, mer offentlig velferd, et tryggere arbeidsliv og en mer aktiv næringspolitikk.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.