Siden 2016 har støttespillere til Israel oppfordret palestinavenner i Norge til å finne navn på palestinske politikere, samfunnsledere, journalister, partier etc. som offentlig har tatt til orde med anerkjennelse av Israel som et nasjonalt hjemland for det jødiske folk. Det har ikke kommet et eneste forslag til navn. Konklusjonen er klar: Ingen norske Palestina-venner kjenner en palestinsk leder som støtter to stater for to folk.
Palestina skal være arabisk og muslimsk. Israel nektes den samme retten til å være jødisk. I tillegg forlanger de at Israel skal åpne opp grensene for flere millioner etterkommere til arabiske flyktninger. Jødene vil i løpet av få år da være i mindretall. Israel vil ikke lenger være jødenes hjemland, men blitt en ny muslimsk stat. Israel er borte fra kartet slik logo til Palestinakomiteen illustrerer.
Våpenhvilelinjen fra 1949, som ofte omtales som «1967-grensene», har aldri vært noen grense uansett hvor ofte dette gjentas. Avtaleteksten i våpenhvilen fastslår at disse linjene ikke skal forhåndsbestemme de framtidige territorielle avtaler eller grenselinjer. Følgelig kan de ikke bli akseptert eller erklært som de internasjonale grenser for en palestinsk stat.
Palestinamandatet anerkjente det jødiske folks lange historiske tilknytning til området og rett til selvstyre. Det ga eksplisitt fortrinn til jødene selv om de på den tiden bare representerte et mindretall av innbyggerne i området. Mandatet beskyttet «de sivile og religiøse rettighetene» til andre folkegrupper, men ga dem ingen territoriale rettigheter.
«Okkupert palestinsk territorium» er et partisk og politisk motivert uttrykk som er ukorrekt både faktisk og juridisk. Områdene har aldri vært del av en suveren palestinsk stat. Da PLO ble etablert i 1964, slo det politiske grunnlagsdokumentet særskilt fast at Vestbredden og Gaza ikke tilhører det palestinske folk. Dette endres etter at Israel tar kontroll over områdene i 1967. Nå blir Gaza og Vestbredden inkludert i områder som skal frigjøres. Jordan ble aldri anklaget for okkupasjon av palestinsk land på Vestbredden, så dette er et godt eksempel på forskjellsbehandlingen Israel utsettes for. De bedømmes og vurderes etter andre regler enn resten av verden.
Når det gjelder homofobi, så tror jeg nok det er mest å bekymre seg over på palestinsk side. Den første Pride-paraden i Ramallah vil nok bli en historisk begivenhet.
Hva mener du? Du kan sende et debattinnlegg til debatt@fvn.no
Innlegget må være minst 1000 tegn, og kunne stå for seg selv.
Les mer her om hvordan du skriver et godt debattinnlegg.