De siste ukene har Fædrelandsvennen skrevet flere artikler om krevende ungdomsmiljøer i Kristiansand, og kraftige kutt i skolen. All forebygging i skolen skal kuttes, det blir slutt på å leie inn vikarer, og vi lærere er allerede slitne.

Hvordan kan jeg som lærer anbefale noen unge håpefulle å ta denne utdanningen, når jeg vet at så mange vurderer å slutte i jobben? Det skal ikke stå på kvaliteten på lærerne, men et system som ikke har ressurser nok til å ivareta ansatte og elever på en tilstrekkelig måte.

Jeg undrer meg over hvordan vi skal klare å danne engasjerte, kloke og robuste samfunnsmandat når mye av jobben vår består av brannslokking. Og hvordan skal jeg som lærer klare å jobbe for to om ikke flere, når vi blir rammet av sesonginfluensa eller norovirus?

Jeg stiller meg spørsmål om framtidens skole med tanke på de utfordringene vi står overfor i Kristiansand.

Det er nå vi burde satse, ikke kutte.

For nåtidens og framtidens elever og ansatte.