FNs bærekraftsmål skal fremme jenters rettigheter

Det har medført økt søkelys på jenters rettigheter. Likevel forblir investeringer i jenters rettigheter begrenset, og i de politiske debattene er de kvinnerettslige perspektivene ofte fraværende.

En av fem jenter fullfører ikke grunnskolen, og kun to av fem fullfører videregående opplæring. Afghanistan er ett av landene hvor jenter møter de største utfordringene med skolegang. Etter at Taliban igjen kom til makten, har jenter blitt tvunget ut av skolegang. Globalt er jenter fremdeles fattigere, og færre jenter enn gutter får fullført skolen. Også i land hvor jenter har mulighet til å gå på skole faller de utenfor. Dette på tross av at utdanning gir en klar økonomisk gevinst. For hvert ekstra år med videregående opplæring en jente får, øker hennes mulige inntekt med omtrent 10-20 prosent. Dette gir også en gevinst for staten i form av høyere skatteinntekter og tilgang til mer kompetent arbeidskraft i befolkningen.

For å kunne skaffe seg en utdanning og en fremtid, er en god helse grunnleggende. Likevel møter jenter i dag større barrierer for å få tilgang til grunnleggende helsetjenester. Jenter har større risiko for hiv en jevngamle gutter og jenter utsettes for mer kjønnsbasert vold, Komplikasjoner under svangerskap utgjør den største dødsårsaken for jenter mellom 15 og 19 år. Og langt flere jentebarn enn gutter dør før de har fylt fem år.

Samtlige globale kriser rammer kvinner og barn hardest. Pandemi, klimaendringer og humanitære konflikter forverrer situasjonen og har gjort utviklingsarbeidet vanskeligere. Koronapandemien har medført at ti millioner flere jenter er i risikosonen for å bli giftet bort, og en av tre kvinner i verden har vært utsatt for fysisk eller seksuell vold minst en gang etter fylte 15 år. Strømmestiftelsens rapport om konsekvensene av pandemien viste for eksempel at så mange som 18 prosent av jenter mellom 6 og 12 år var blitt utsatt for seksuelle overgrep under lockdownen i et av landene i Øst-Afrika. Fattigdom og mangel på individuell frihet går i arv fra kvinnegenerasjon til kvinnegenerasjon.

Likestilling er en menneskerett. Verdenserklæringen for menneskerettigheter, som ble vedtatt av alle FNs medlemsland for 75 år siden, sier at alle de rettighetene som beskrives gjelder for alle mennesker, uavhengig av kjønn. I 1995 møttes kvinnekommisjonen i Bejing for å vedta plattformen for likestilling. Det var her Hillary Clinton uttalte at «menneskerettigheter er kvinners rettigheter, og kvinners rettigheter er menneskerettigheter». Å få slutt på diskriminering av jenter er en grunnleggende menneskerettighet og det vil også bidra til å styrke utviklingsarbeidet på tvers.

FNs kvinnekonvensjon ble vedtatt i 1979 som et juridisk bindende rammeverk. Siden 70-tallet har verden sett en positiv utvikling på de fleste områder knyttet til kvinner og jenters rettigheter, der generasjon etter generasjon har følt utviklingen på kroppen. Men de siste årene har vi sett en negativ trend på flere områder som minner oss om hvor viktig kampen for jenters rettigheter er.

Jenters rettigheter står sentralt i FNs bærekraftsmål. Bærekraftsmål fem sier at «vi skal oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet». Fremdeles gjenstår det mye arbeid med å styrke jenters rettigheter. For å forsterke og sikre jenters rettigheter må det jobbes både internasjonalt, i hvert enkelt land og gjennom sivilsamfunnet. Det er avgjørende å styrke arbeidet på nøkkelområder som utdanning, helse, arbeid, voldsforebygging, og juridiske rettigheter. Disse investeringene er nødvendige og kritiske for å kunne oppnå FNs bærekraftsmål. Det er på overtid at vi alle blir ansvarliggjort og investerer i en fremtid som tror på jenters handlefrihet og sikrer deres rettigheter. Dette gjelder både på Agder, i Norge og i det globale sør.