En nær tilknytning til sykehuset skulle gi synergieffekter, og planen er full av byråkratiske fyn-ord: «nært samarbeid av kritisk kompetanse», «sambruk av lokaler og utstyr», «samdrift og stordriftsfordeler med hensiktsmessige pasientforløp».

Dette hørtes fint ut. God samhandling mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten er selvsagt bra både for pasient og pårørende. Men det er i liten grad avhengig av fysisk nærhet. Kommunale helsetilbud bør ligge der folk bor – ikke på et jorde med liten befolkningstetthet rundt. Kort avstand mellom legevakt og sykehus er selvsagt hensiktsmessig, men det er jo for lengst etablert.

Da politikerne satte jordlovens strenge forbud mot omdisponering av matjord til side, var det etter vår mening altfor dårlig begrunnet. Hovedargumentet om «synergieffekt» var ikke tilstrekkelig utredet. I vår digitale tidsalder er fysisk nær beliggenhet ikke en forutsetning for samarbeid, verken i klinisk pasientrettet arbeid eller i forskningssammenheng.

I 2021 opprettholdt bystyret, med stemmene til Høyre, Ap, Frp og deler av KrF, vedtaket om å omdisponere matjord på Eg, da det ble gitt klarsignal for bygging av et barnehospice. Argumentet for at dette burde plasseres på Egsjordet, var igjen nærheten til sykehuset. Fortsatt har imidlertid ikke FFB oppnådd noen avtale om samarbeid med sykehuset. Burde ikke dette vært avklart før man satte spaden i jorda? Enda verre: nå som hele prosjektet ser ut til å havarere, sitter man igjen med ødelagt matjord, og intet barnehospice. Den siste tidens avsløringer om FFB viser med all tydelighet at dette prosjektet ikke var tilstrekkelig kvalitetssikret.

Fortsatt har imidlertid ikke FFB oppnådd noen avtale om samarbeid med sykehuset. Burde ikke dette vært avklart før man satte spaden i jorda?

Politikere og planleggere er forpliktet til å følge intensjonen i jordloven i vedtak som omhandler omdisponering av matjord. Loven inneholder et generelt forbud mot omdisponering. I særlige tilfeller kan jordbruksinteresser vike, men da skal «samfunnsnytten ved omdisponering av matjord veies opp mot ulempene». I dette tilfellet gir matproduksjon åpenbart større samfunnsnytte enn et privat helsetilbud som like gjerne kunne ligget et annet sted.

Jordvern Agder mener bystyrets vedtak i 2016 og i 2021 var uansvarlig med tanke på fremtidig matsikkerhet. Næringsgrunnlaget til byens siste melkebonde ble svekket. Det var et lite lyspunkt for jordvernet at vedtaket begrenset planområdet for utbygging til å omfatte 2,8 dekar. Den resterende jorda er fortsatt i drift.

Vi oppfordrer nå politikerne til å tilbakeføre det resterende arealet på Eg til landbruksformål (LNF) i ny arealplan som er til politisk behandling. Vi oppfordrer særlig Arbeiderpartiets bystyregruppe om å ta ansvar: Dagens Ap-Sp-regjering har et tydelig mål om at den ikke-fornybare arealressursen dyrket jord ivaretas. Og forventer at lokalpolitikere bidrar til dette ifm arealplanprosesser.

I saken om Egsjordet er det mange tapere, verdifull matjord er en av dem. Vi har fått en betydelig negativ samfunnsnytte med bortkastede millioner, og tapt matjord og kulturlandskap. Bystyret gikk motsatt vei av regjeringens mål om å øke selvforsyningsgraden i tråd med FNs bærekraftsmål. Ved neste korsvei bør administrasjonen og politikerne sette seg grundigere inn i jordloven, veie samfunnsnytten opp mot ulempene og legge et «føre var prinsipp» til grunn når næringsrik matjord og matproduksjon står på spill.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.