I dagens avis kan vi lese om at Rannfrid Rasmussen er død. Overskriften lyder «Milliardær er død», noe jeg finner som en spekulativ og lite dekkende betegnelse av en voksen person som har gått bort. Hvis avisen er forundret over at også milliardærer kan gå bort, forstår jeg det, selv om det ikke burde være en nyhet.
Rannfrid Rasmussen var en aktet og dyktig matematiker og lærer, uten noen form for opptatthet over egen arvet rikdom, og burde bli minnet som det og ikke som milliardær. Men dette er jo blitt Fædrelandsvennen og annen presses mantra, hvem tjener mest, hvem har kjøpt den dyreste boligen, hvem har gjort karriere etc., mens livet egentlig handler om mye mer enn inntekt og formue. For selv rike mennesker kan dø.