Denne planen berører noe viktig i folks forhold til sin by: Stedsidentitet. Gimlevang har historiske spor som er viktige, og bør kunne sees også av ettertiden.
Christianssands Byselskab har gitt flere høringsuttalelser i denne saken. I mai 2022 anbefalte vi at en del av Gimlevang-området ble vurdert disponert til et område som bør bevares som representant for ett av byens historiske spor, såkalt «tidstypisk boligområde». En praksis også Riksantikvaren har argumentert for.
Nå i juni i år gjentok vi at dette er en særpreget boligbebyggelse som må tas hensyn til når Solon Eiendom eventuelt får bygge nye leiligheter på andre siden av veien ved Universitetets campus.
Dagens boligområde består stort sett av to- eller firemanns-boliger i to etasjer med saltak. Karakteristiske for tiden før og etter andre verdenskrig. Til tross for en del endringer fremstår det i høy grad som et tidstypisk område med et enhetlig preg.
Prosjektets utforming bør ikke knyttes til studentboligene på den andre siden av veien, men til Gimlevangs karakter og egenart. Et slikt hensyn tilsier maksimalt tre etasjer, bruk av tre og saltak. Ved eventuell litt heving av taket/gesimsen kan det kanskje også innredes noen «loftsleiligheter».
Å bygge i fire etasjer hvorav den fjerde er noe tilbaketrukket, kan ikke kalles «konsentrert småhus-bebyggelse». Det dreier seg om lavblokker som klart skiller seg ut både på grunn av høyde, form og materiale.
Beboer Jens Solberg har for øvrig gitt en grundig underbygget argumentasjon i sin kronikk i Fvn mandag 3. juli, der han ber om at særpreget ikke ødelegges.