Tallene skal gi partene i oppgjøret håndfast informasjon og godt fotfeste ved tautrekkingen over forhandlingsbordet.
Informasjonen viser igjen at Matteuseffekten har slått til: «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» (Matt. 25:29) De mest høytlønnede på toppen i næringslivet har hatt lønnsøkninger som nærmet seg tosifrede prosentpoeng, mens alle nedenfor på lønnsskalaen har hatt reell nedgang i kjøpekraften.
Matteuseffekten er et sosiologisk fenomen som regelmessig bekreftes ved at fordeler, ressurser og posisjoner som skyldes innsatsen til ansatte, forskningsteam eller kolleger med mindre status, har en tendens til å flyte «oppover» til sjefer og andre ledere, akademikere med bedre titler etc. Bedriftseieren soler seg typisk i resultatet av oppfinnelser og forbedringer gjort på gulvet.
Når dertil tallene vedrørende den enestående lønnsutviklingen hos slike ledere i olje- og oljerelatert industri begrunnes med ekstraordinært store overskudd, er det grunn til å spørre om ikke bare staten, men også disse lederne, profiterer på elendigheten Putin har påført Ukraina. LO-leder Peggy Hessen Følsvik kaller det umoralsk og provoserende.
Det er grundig dokumentert at utjevning og rimelig og rettferdig fordeling av velferdsgoder, lønn og kapitalavkastning, slik vi iblant roser oss av i Norge, bidrar mer til økonomisk produktivitet og alminnelig trivsel enn kapitalistiske fordelingsmodeller i markedsliberalistiske samfunn, som for eksempel USA.
I det hjørnet her nord hvor vi roser oss av verdens mest likestilte samfunn skulle man da tro at nettopp de mest «vellykkede» på toppen av lønnsstigen, med best utdannelse og videst horisont, ville være de første til å erkjenne at økende forskjeller mellom høyt- og lavtlønnede nødvendigvis vil gå på bekostning av både produktivitet, trivsel og tillit til vårt demokrati.
Eller er utviklingen nok en gang kun et tegn på at enhver er seg selv nok? Empati er jo en karakteregenskap som både kan utvikles og avvikles.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.