Jeg tok den litt tunge turen hjem til noen familier og fortalte hva min datter hadde opplevd som deres sønn var en del av på et eller annet nivå. Jeg gjorde dette mot min datters vilje, da dette er å snitche, og det virker som dette er det verste ungdommer kan få på seg i dag, at de faktisk forteller oss voksne, om det er foreldre, lærer, politi eller hvem det måtte være, om en ubehagelig opplevelse de måtte ha blitt utsatt for, i verste fall lovbrudd.

I mine møter med andre involverte var jeg veldig tydelig på at enhver form for represalier eller ubehageligheter rettet mot min datter ville være urettmessig og ikke akseptabelt, hun hadde tross alt bedt meg om å la det ligge, man skal som kjent ikke snitche.

Før jeg var rukket å komme hjem lå det nye meldinger i innboksen, ikke fra de involverte, men andre gutter. En av betegnelsene var altså «Pappaen fra helvete». «Han legger seg borti ting han ikke har noe med.»

En av betegnelsene var altså «Pappaen fra helvete». «Han legger seg borti ting han ikke har noe med.»

Jeg opplever stadig ulike hendelser mellom ungdom i forskjellig grad, men sammenfallende er for dem alle: Ikke bry deg, ikke gjør noe, ikke ring andre foreldre!

Det er blitt et stort samfunnsproblem dette. Som foreldre blir vi rådville, usikre og vikende. Vi ønsker jo alle vårt barn det beste, de sier jo at vi ikke skal involvere oss, da dette slår tilbake på dem med full kraft.

Men da spør jeg alle andre foreldre: Er det slik vi ønsker å ha det? At andre skal definere våre grenseganger for hva som er akseptabelt eller ikke? Jeg skal innrømme at jeg blir veldig usikker selv.

Ønsker en å være den som tar opp kampen med de ubehagelighetene dette medfører? Orker en å bli kjeftet huden full av sitt eget barn for å «bry seg for mye»?

Hva med diskusjonen med andre foreldre som ser annerledes på hele problemstillingen?

Dette er relevante spørsmål som jeg tror bør være et diskusjonstema på alle foreldremøter i ungdomsskolene i byen vår fremover. Jeg er helt overbevist om at det er viktigere enn noen gang å tørre å ta disse diskusjonene oss foreldre imellom og bli enige om hvor listen skal legges.

Nylig opplevde jeg noe mange sikkert har gjort, ungdommen i huset fikk tak i sprit gjennom langing. Altså, noen solgte sprit til noen som ennå går i ungdomsskolen.

Ja, selvsagt har min ungdom selv et ansvar i dette, men rent formelt er det et lovbrudd med strafferamme for fengsel å selge sprit til mindreårige, med andre ord en anmeldelse og dom så kan dette komme på rullebladet.

Så er det samme leksa mht. at man da blir en «snitcher», og dette får konsekvenser. Enten i form at represalier i sosiale medier, les: chatgrupper, utestengt fra venner mm.

Dilemmaet er som før, hva gjør en som foreldre da? Skal en la dette passere fordi en skal «skåne» barnet sitt? Er det greit at vi lar klare lovbrudd passere fordi vi er redde for reaksjonene?

Jeg har ikke fasitene på dette problemet, men jeg har bestemt meg for hvordan jeg vil forholde meg til slike ting nå og fremover. Jeg kommer til å ta kampen. Dette innebærer at jeg kommer til å agere på det jeg opplever som urett, lovbrudd mm. Dette betyr at jeg kommer til å fortsette å oppsøke/ kontakte andre foreldre for å informere og søke dialog. Jeg kommer til å anmelde hatefulle ytringer, langing og andre lovbrudd.

Så får jeg heller leve med at andre ungdommer kaller meg «pappaen fra helvete» eller tar det ut på meg. Eller andre foreldre som ikke er enige i fremgangsmåten. Men, jeg kan love at jeg ikke kommer til å gi etter, og ubehagelige represalier vil bli fulgt opp med nye foreldresamtaler eller i ytterste fall nye anmeldelser.

Jeg ber dere andre foreldre om å stå opp mot denne feiltolkningen som har festet seg i samfunnet vårt på hvordan man skal håndtere urett av ulik slag, gjennom å involvere dere fremfor å sitte stille i båten og tenke at det er det alle andre også gjør.

Sammen kan vi faktisk få bukt med dette og få ungdommen til å akseptere at vi ønsker å bidra til at de har trygge og inkluderende rammer rundt seg.

Fædrelandsvennen kjenner innsenderens identitet.

Har du opplevd noe lignende? Tips oss gjerne!

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.